3. Dette kan vi gjøre: gjestfrihet, ansvar og nye oppdagelser

3.1 Gjestfrihet og dialog

Print

Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

Hebreerne 13, 2

Tema:

Gjestfrihet står sentralt i alle kulturer. Det er også veldig sentralt i det kristne budskapet. Gjestfrihet handler også om å «slippe den andre til». Hvordan kan vi gjøre det?

Mål:

Reflektere over hva det innebærer å være gjestfri? Diskutere hvordan gjestfrihet kan brukes som et redskap for å fjerne frykt og fordommer? Kan vi finne fortellinger i Bibelen som sier noe om hvordan vi skal oppføre oss gjestfritt?

Tips til felles sang: nr. 364 i Norsk salmebok 2013:

 

Øvelse 1: Hva er dialog?

Print
(filosofisk samtale)

 

Gjennomføring

Leder må i denne øvelsen balansere utspørring og klargjøring med tid for den enkelte til å ordlegge seg. Leder innleder øvelsen med å spørre: «Hva er en god samtale? Hva er en god dialog?»

Alle får to minutter til å tenke på en god samtale/dialog de har hatt. Det må være fortellingen om ett konkret møte (mange prøver ubevisst å snakke generelt om det de opplever som en god samtale): med en med annen tro enn dem selv, en i familien, en venn, en lærer, osv. (Hvis begrepet dialog er fremmed for ungdommene kan du si kort at det nesten er det samme som en samtale, en god prat).

Alle forteller sin historie i kortform (to til tre minutter). Rekkefølgen kan være slik gruppen selv ønsker. Begynn med den som har lyst til å fortelle. Alle avslutter sin fortelling med å skrive ned et stikkord som har med fortellingen deres å gjøre på en post-it-lapp som henges på veggen eller tavlen etterhvert som hver enkelt er ferdig.

Når alle har fortalt sin historie leser lederen opp ordene som står på post-it-lappene. Leder: «Kan alle ordene oppsummeres i én setning? Noen som tør å prøve seg?» Etter at flere har kommet frem og flikket på definisjonen som er skrevet på tavla og alle er mer eller mindre enige om resultatet, kan de få se andre forslag til definisjoner.

Spørsmål til samtale:
  • Er det noe den ene definisjonen har som ikke den andre har?
  • Er det noe de andre definisjonene har som ikke dere har fått med dere i deres definisjon?
  • Er det noe noen vil rette på i definisjonen?
  • Se på definisjonene av dialog som er gjengitt under. Sammenlign dem med deres definisjon(er) av den gode samtalen. Hva er likt og hva er forskjellig?
Eksempel på andre definisjoner:

I dialogsenteret Emmaus (nå Kirkelig dialogsenter) har vi brukt:
Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte.

Filosofen Helge Svare i Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog:
En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid. Den er en samtale der man strekker seg mot et felles mål.

Fra Fremmedordboka:
Dialog [er en] samtale mellom to eller flere.

William Isaacs i Dialogue and the Art of Thinking Together:
Dialog er en samtale hvor mennesker tenker sammen i forhold til hverandre. Det å tenke sammen betyr at du ikke lenger ser på din egen mening eller overbevisning som fastlåst eller uforanderlig. Ved å være i et fellesskap med andre åpner det seg opp muligheter som kanskje ellers ikke ville blitt synlige, og du kan løsne litt på grepet på det du har sett som sikkert og ufravikelig.

Thích Nhât Hanh, vietnamesisk buddhistmunk, fredsaktivist og forfatter:
I sann dialog er begge parter villige til å la seg forandre.

Øvelse 2: Filosofiske og teologiske refleksjoner på 5 minutter

Print
Gjennomføring

Fordel deltakerne i grupper på tre personer. Øvelsen kan også gjennomføres med to personer pr gruppe. Tidtakerrollen går da ut. 

Gi hver deltaker et blankt ark og penn. Gi dem tre-fem minutter til å tenke på et filosofisk, etisk eller teologisk tema («Hva er meningen med livet?», «Hvorfor finnes det ondskap?», «Hvis det er en Gud, hvorfor finnes det så mange religioner?», «Hvem er min neste, og hvorfor har jeg ansvar for henne/ham?», osv.) Hver deltaker skriver ned sitt spørsmål. Alle spørsmål samles inn i en skål. Deltakerne trekker så ett spørsmål fra skålen som de skal reflektere over. Får de sitt eget spørsmål, trekker de på nytt. 

Gruppene finner selv et egnet sted de kan være i fred. Gruppen fordeler roller: taler, lytter og tidtaker. Rollene går på omgang. Taleren begynner å fortelle hva han/hun tenker om sitt tema, mens de andre lytter aktivt. Tidtakeren har ansvar for å passe på at den som snakker får fem minutter (ta tiden helt nøyaktig). Slutter den som har ordet å snakke før fem minutter er gått, sitter alle i stillhet og venter på at tiden går. Erfaring viser da at taleren ofte begynner å snakke igjen. Når fem minutter har gått, skal først lytteren gjenta kort hovedinnholdet i det taleren sa («Jeg hørte at du fortalte…» Se forøvrig øvelsen «Sjiraff- og sjakalspråket» i kapittelet «Hva jeg kaller deg»). Taleren skal etterpå bekrefte/korrigere hovedinntrykket til lytteren. De tre deltakerne roterer så og bytter rolle som taler, lytter og tidtaker. 

Spørsmål til samtale i plenum:
  • Hvordan var det å snakke i fem minutter om et sånt tema?
  • Hvordan var det å snakke i fem minutter uten å bli avbrutt? 
  • Hvordan var det å lytte aktivt i fem minutter?
  • Endret det måten talere og lyttere forholdt seg til spørsmålet som ble stilt?
  • Fungerer samtaler noen gang slik i hverdagen?

Øvelse 3: Gud på besøk

Print
Gjennomføring:

Teksten finnes på trykk i den trykte utgaven av «Sier vi».

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver. Les følgende tekster (her kan dere velge å lese begge Korantekstene eller bare bruke den ene, da fortrinnsvis den siste).

 

Spørsmål til samtale:
  • Tekstene er hentet fra minst tre religiøse tradisjoner. Hvilke?
  • Hva er likheter og forskjeller i tekstene?
  • Hvorfor tror dere Koranen har sine egne versjoner av denne fortellingen?
  • Hva er forholdet mellom gjestfrihet og frykt i fortellingen?
  • Hvordan opptrer gjestene hos Abraham og Sara?
  • Hvem er gjestene?
  • Er det noe som bryter med det vi til vanlig vil tenke om forholdet mellom gjester og vert?
  • Pek på de viktigste maktforholdene i fortellingen og diskuter hvilke av dem som er viktigst.

 

Utfyllende lesning og betraktninger:

Fortellingen er starten på historien om at Abrahams folk skal bli stort, ved at Sara skal få sønnen Isak. Les gjerne også historien om Hagar og Ismael (1. Mosebok 16, 1 – 14 og 21, 8 – 21).
Har du hørt om Hagar og Ismael før?

Bakgrunn:

Hagar er ikke nevnt i Koranen, men er likevel en svært viktig person i islam. Ismael er nevnt mange ganger og har samme rolle i islam som Isak har i jødedom og kristendom: han er den som holder på å bli ofret til Gud av Abraham.
Hvorfor tror du vi ikke får vite mer om hvordan det går med Ismael?

 

 

Øvelse 4: Vennekrets

Print
Gjennomføring:

Se tekst i papirutgaven til «Sier vi».

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Les teksten «Vennekrets» av David Eagleman fra boken SUM. Førti beretninger fra livet etter døden (her kan leder eller lærer velge om teksten leses av henne/ham eller av noen i gruppen eller på omgang en setning hver):

 

Spørsmål til samtale:
  • Fortellingen har en klar moral. Hva er den?
  • Fortellingen er lagt til livet etter døden. Hva medfører det for stemningen i fortellingen?
  • Har denne fortellingen noe å gjøre med gjestfrihet?
  • Har den noe å gjøre med dialog?
  • Hvordan vil du sette denne fortellingen i sammenheng med fortelllingen om emmausvandrerne (bibelstudiet)?
  • Hvilke forestillinger om livet etter døden har vi i vår kristne tradisjon? Hva forteller de?
  • Hvilke ord vil beskrive slike forestillinger (f.eks. dom, rettferdighet, frihet, hvile, tomhet, stillhet, ingenting, fred, fellesskap, kjærlighet, osv. Fint om ordene kan være assosiasjonsord også; farger, lyd, smak, geometriske figurer, osv.)?
  • Betyr disse forestillingene noe for hvordan vi lever? Kan de gi oss livsmot og håp til livet nå?

Øvelse 5: Avgi din stemme med føttene

Print
Gjennomføring:

Vis spørsmålene på en skjerm/tavle sammen med de fire svaralternativene. På forhånd er rommet «delt inn» i fire soner: A, B, C og D. Deltakerne stiller seg på den bokstaven som de velger ut i fra svaralternativene. Når de har valgt sted, tar leder (eller en frivillig i gruppen) en runde og spør ganske enkelt hvorfor de har valgt dette svaralternativet.

La en eller to fra hver gruppe svare på spørsmål. Pass på at alle kommer til med svar i løpet av spørsmålsrundene. Spørsmålstiller kan godt utfordre dem som til vanlig ikke vil si noe!

Utform gjerne egne spørsmål med bakgrunn i egne erfaringer og egen kontekst. Spørsmålene nedenfor er et utgangspunkt.

Hvorfor er det så mange religioner?
a.    Menneskelige feiltolkninger og dårskap – kristendommen er den eneste sanne vei.
b.    Det er kulturgitt at også de utenfor kristendommen har lengsel etter Gud/høyere mening. Slik har Gud skapt oss.
c.    Alle tradisjoner er inspirert av lengsel etter Gud/mening, og sånn sett kan man si at det er Den Hellige Ånd som virker i verden.
d.    Alle tradisjoner er en av flere veier til Gud.

Hva mener du er mest dominerende ved den kristne tradisjon?
a.    Dogmer og orden.
b.    Gjenkjennelse gjennom tekster og fortellinger.
c.    Moralsk rettledning og spirituell utvikling.
d.    Sosialt fellesskap og tilhørighet.

Hva mener du er viktigst for deg selv i troen din?
a.    Klare svar på trosspørsmål.
b.    Trygghet og følelse av fellesskap.
c.    Praksis og spirituell utvikling.
d.    Kulturell tilhørighet.

Du får en invitasjon av en bekjent til å være med henne på bønn i hennes tempel/moské/synagoge/gurdwara/eller lignende. Hva svarer du?
a.    Nei takk, dette kan jeg ikke bli med på.
b.    Ja takk, men jeg vil se hvordan dere ber, ikke delta selv.
c.    Ja takk, jeg blir gjerne med på bønn, men jeg vil be og gjøre ting på min egen måte.
d.    Ja takk, jeg blir gjerne med og deltar på linje med de andre som er tilstede (handling, bønn, imitasjon, osv.).

Ungdommene i lokalsamfunnet skal minnes en venn som har dødd under tragiske omstendigheter. Den avdøde ungdommen var tilknyttet ungdomsklubben som bruker lokaler i kirken. Minnemarkeringen skal avholdes i kirkerommet, og du som kirkelig ansatt (prest, diakon, ungdomsarbeider, etc.) står ansvarlig for den på oppdrag fra ungdomsklubben. Hvordan ønsker du å legge opp minnemarkeringen når du vet at det finnes mange tros- og livssyn blant ungdommene?
a.    Kirkelig markering hvor alle er velkomne.
b.    Kirkelig markering med inviterte «innslag» fra andre tradisjoner.
c.    Fellesmarkering med mange ulike innslag.
d.    Fellesmarkering uten noen religiøse symboler eller handlinger eller tekster.

Du skal som prest eller ungdomsarbeider eller frivillig være med på å arrangere skolegudstjeneste. Ca. 50% av de tilstedeværende skolebarna er ikke-kristne. Hvordan legger du opp gudstjenesten?
a.    Vanlig gudstjeneste
b.    Vanlig gudstjeneste hvor du innledningsvis sier noen ord om mangfoldet som er tilstede
c.    Gudstjeneste hvor du henter inn elementer (tekster eller symboler) fra andre tradisjoner til utvalgte deler av gudstjenesten
d.    Gudstjeneste hvor elever fra kristen tradisjon og andre tradisjoner blir bedt om å bidra med tekster eller symbolhandlinger fra sine respektive tradisjoner

Vennen din har fått seg kjæreste som ikke er kristen (kan være en muslim, jøde, sikh, Jehovas vitne, ateist, osv.). Hva tenker du om det?
a.    Dette går aldri bra, to med så ulik tro greier ikke å være sammen.
b.    Det kan gå bra hvis den andre konverterer til kristendommen.
c.    Det går bra så lenge de respekterer hverandres tro.
d.    Kjærligheten overvinner alt, ingen grunn til bekymring.

 

Bibelstudium: Lukas 14, 15-24 og 3. Mos 19, 33-34

Print

Bakgrunn for Lukasteksten:

Sosial kontekst

Måltidet stod sterkt i Middelhavsområdet som uttrykk for sosiale bånd og fellesskap. Lukas plasserer ofte Jesus ved bordet som et symbol på hans status som filosof så vel som profet. I denne fortellingen er stemningen spent. Jesus er invitert til en av fariseerne ved rådet, det er sabbat, og de holder ham nøye under oppsikt (Luk. 14, 1-3). Det er det religiøse og juridiske lederskapet Jesus snakker til.

Avvisning av invitasjonen

Det er flere unnskyldninger for ikke å komme til måltidet: plantingen av en vingård (jordstykket og oksene) og giftermålet. Alle er gode grunner for ikke å komme. I lovteksten i 5. Mos. 20, 5-7 er dette grunner som til og med unntar mennesker fra å delta i hellig krig: bygging av hus, planting av vingård (jordstykket og oksene) og giftermål. I fortellingen skjønner vi som lesere at selv slike grunner ikke er gode nok. Invitasjonen dreier seg hverken om hellig krig eller et vanlig festmåltid, men om Guds rike. Fortellingen kan lese som en kritikk av ledelsen i folket som holder på sin makt og er så opptatt med sitt eget at de ikke kan lytte til kallet fra de marginaliserte, stemmen fra den og de «andre» i samfunnet.

De nye gjestene

Lukas lar Jesus fortelle om invitasjoner som strekker seg langt ut over det som var sosialt tillatt i datidens samfunn. Ikke bare falt de syke inn under kategorien av de som var urene. Når rammene utvides til «veiene og stiene» åpner Jesus opp for at Gudsriket også gjelder for hedningene. Kontrollen over hvem som inkluderes i det sosiale fellesskap blir fravristet de menneskelige lederskap og plassert inn i perspektivet av Guds rike.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne teksten om, og er det flere handlingsnivåer i teksten?
  • Hvor langt strekker gjestfriheten til mannen seg? Er den grenseløse gjestfriheten et resultat av at noen sier nei, eller er det bare et virkemiddel i teksten?
  • Hva tenker du om unnskyldningene (Les gjerne 5. Mos. 20, 5-7)?
  • Hva er de konkrete invitasjoner du kan få i dag? Er det noen av dem som har paralleller til denne historien, eller opplever du at det blir å strekke det for langt?
  • Mange er sjenerte og synes det er pinlig med selskaper og fest. Noen synes det er pinlig å bli invitert inn eller å invitere inn nye mennesker på selskap. Er gjestfriheten også forbundet med det pinlige?
  • Er det bare det selvopptatte (jordstykker, okser og giftermål) som preger unnskyldningene?
  • Hvis en av de opprinnelige gjestene likevel kom, hva tror du han/hun ville tenkt om de andre gjestene?
  • Hvordan tror du denne teksten er blitt brukt for å skape avstand til jøder? Hvorfor er det ikke grunnlag for dette i teksten?

3.2 Eierskap og ansvar

Print

Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.

Rut

Tema:

Hva føler vi eierskap til? Hva har vi ansvar for?

Mål:

Reflektere over eierskap og ansvar. Hvordan møter vi «det nye» i nabolaget? Kan vi ta ansvar for noe vi ikke føler eierskap til?

Øvelse 1: Vi bygger moské

Print
(rollespill)

 

Gjennomføring:

Leder forklarer hva som er situasjonen: En interessegruppe av både muslimer og ikke-muslimer har bedt kommunen bygge et moskébygg for kommunens muslimer. Beboerne i nabolaget der moskeen skal bygges har dannet en gruppe mot bygget.

Del gruppen i tre. Én moskégruppe, en kommunal gruppe og en lokal nabolagsgruppe. La hver gruppe få 15 minutter til å finne ut hva de mener om saken og lage en liste over deres interesser og bekymringer. Når gruppene er ferdig forberedt er det to muligheter for gjennomføring.
En representant for hver gruppe møtes i nye grupper på tre og tre. Disse tre samtaler om hvordan de mener lokalsamfunnet skal løse saken.
Alle gruppene møtes til en plenumsamtale. Der forteller hver gruppe hva de har skrevet ned i løpet av de 15 minuttene. Leder lager en liste på tavla over argumenter/overveielser for hver gruppe. Når oversikten er ferdig, kan leder spørre deltakerne om det er mulig å imøtekomme de andre gruppenes interesser og bekymringer.

Uansett hvilken modell leder velger avsluttes samtalen i plenum.

Spørsmål til samtale:
  • Hva skal til for at moskeen kan bygges?
  • Hvilke faktorer spiller inn i dette caset: økonomi, kulturell identitet, religion, verdier, frykt for det fremmede osv.
  • Prøv å skille saklige fra usaklige argumenter. Hva gjør de saklige argumentene saklige? Hvorfor er noen argumenter usaklige?
  • Kan noen som ikke tilhører den muslimske menigheten føle eierskap
    til moskeen?

Øvelse 2: Jeg tolererer deg.

Print
(samtaleøvelse utviklet av Skeiv ungdom. Gjengitt med tillatelse)

 
Gjennomføring:

Del deltakerne inn i par, der en er A og en B, og be dem vandre rundt i rommet. A skal nå kommentere noe som er synlig hos B uten å tillegge det noen verdi. A skal altså ikke kommentere noens fine skjorte, fantastiske hår eller stilige sko, men derimot bare kaldt konstatere ytre detaljer. A forsikrer dessuten B om at A tolererer og aksepterer dette. For eksempel: «Jeg ser at du har en brun genser på deg og det tåler jeg, eller «Jeg ser at du har skjørt på deg, og det går helt greit» eller «Det gjør ingenting at du har et smykke på deg i dag».

Be så deltakerne om å bytte rollene, slik at alle får prøve både å tolerere og bli tolerert.

Spørsmål til samtale:
  • La alle si noe om øvelsen og hvordan det føltes å tolerere og bli tolerert.
  • Her kan det være fint å bruke en «talestav» slik at en av gangen kan få mulighet til å snakke uavbrutt. Talestaven blir enten gitt videre av leder til neste person som har lyst til å si noe eller den blir gitt videre til neste person i ringen.
  • Tegn på spalter på tavla. Hva er bra og hva er dårlig med toleranse?
  • Hvilke spalte fikk flest kommentarer? Er alle enige i kommentarene eller er noen uenige?
  • Spør deltakerne om hvilke grupper mennesker som tolererer og hvilke som blir tolerert i samfunnet. Om nødvendig kan du foreslå grupper som: nordmenn, svensker, lærere, ungdommer, jøder, homofile, mødre, feminister, blonde, muslimer, kristne, ikketroende, oslofolk, bygdefolk, osv.
  • Spør deltakerne hva de tenker om begrepet toleranse. Hva betyr toleranse? Er toleranse en god ting? Er det for eksempel forskjell på toleranse og respekt?
  • Hva tenker du om å høre «jeg tåler at du tror på gud altså. Det er veldig teit, men det er greit at du gjør det.» «Å, er du jøde? Jeg kjenner ingen andre jøder, men jeg kan tåle at du er det.» Prøv å bytte ut ordet tåle med respekterer. Har det en annen betydning?

Øvelse 3: 4 hjørner

Print

Øvelsen er inspirert av arbeidet til Dialogpilotene.

Det finnes flere ulike versjoner av øvelser hvor deltakerne skal ta aktivt standpunkt til ulike problemstillinger. En versjon kan kalles «4-hjørner» og har svaralternativene: Enig – uenig – vet ikke – kanskje, og er en variant av «avgi din stemme med føttene» (øvelse 5 i del 3.1).

Før du begynner:

Leder kan selv velge påstander til denne øvelsen, men det er viktig at de er godt gjennomtenkte. I arbeidet med å lage påstander er det viktig å være klar over følgende:

  • Påstandene må ikke virke stigmatiserende på deltakerne
  • Man bør stille seg spørsmålene: hva ønsker jeg å få ut av denne påstanden? Hva slags samtale ønsker jeg at denne påstanden skal gi rom for?
  • Påstandene må verken være for generelle eller for spesifikke. Det skal være påstander det er mulig å ta stilling til (enig, uenig, vet ikke, kanskje), samtidig som de må åpne opp for en refleksjon og samtale om ulike begrunnelser for valgene deltakerne tar.
Gjennomføring:
  1. Del rommet inn i fire hjørner: enig, uenig, vet ikke og kanskje
  2. Les opp en og en påstand (se forslag under)
  3. Deltakerne stiller seg i ett av hjørnene (enig/uenig/vet ikke/kanskje), ut fra hva de mener om påstanden som blir lest opp. 
  4. Når alle deltakerne har valgt sted, tar leder en runde og spør ganske enkelt hva som gjør at de har valgt dette svaralternativet. Dersom det er en stor gruppe, er det greit å være to ledere hvorav den ene leder øvelsen og den andre går rundt og spør om hva som gjør at deltakerne har tatt de valgene de har tatt. La to eller tre fra hver gruppe svare. Pass på at alle kommer til med svar i løpet av spørsmålsrundene. I samtalen kan det godt hende noen ombestemmer seg når de hører argumentene for andres valg. Det er lov å ombesteme seg og velge en annen plassering, og det kan da være ekstra interessant å høre denne deltakerens refleksjoner.
  5. Avslutt øvelsen i plenum med en felles samtale om hvordan dette opplevdes av deltakerne. Denne samtalen er en god anledning til å snakke videre om temaene som kom opp i løpet av øvelsen.

Bibelstudium: Ruts bok 1, 1 – 23 og Ruts bok 4, 13 – 15

Print

Bakgrunn

Ruts bok regnes som en novelle. Det fins bibelforskere som mener at fortellingen opprinnelig ble fortalt av kvinner, noe som kan være interessant. Leder bør kjenne til hele handlingen, men det er fint mulig å bruke utdrag. Ruts bok er en fortelling om en moabittkvinne og en israelittisk kvinne som holder sammen og viderefører et samliv etter at ulykker har rammet dem.

Når de to kvinnene er tilbake på Noomis hjemsted, Betlehem, er de fattige og har problemer med å brødfø seg selv. De finner da en mulig løsning for hvordan de skal få både et hjem, mat og etterkommere, ved å be en av slektningene til Elimelek, Boas, om å gifte seg med Rut (slik det stod i loven på den tiden at han skulle). Dette er en fortelling om trofasthet, samtidig som den handler om å krysse landegrenser og relasjonelle grenser. Den handler også om kriser som sult og død og hvordan overleve.

Tid og geografi

I følge teksten finner handlingen sted under dommertiden, rundt år 1200 f. Kr. Den har blitt gjenfortalt ved muntlig overlevering i århundrer. Tolkningshistorisk har den blitt brukt som en fortelling om freden mellom to folkeslag, men den legger også opp til å gi en historisk bakgrunn for kong Davids flerkulturelle opphav. Moab lå utenfor området til Israels stammer. Moabittene blir ellers i Bibelen omtalt som fiender, syndige og løsslupne. Betlehem lå i området kalt Juda hvor det bodde mange israelitter på den tiden.

Navn

Det er interessant å vite hva navnene til karakterene betyr. Rut betyr trofast og Noomi betyr yndig. Elimelek betyr min gud er konge, Mahlon betyr sykdom og Chilion betyr sløsing. Orpha betyr sky.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Forslag til samtale:
  • Hvem handler denne fortellingen om? Lag en oversikt.
  • Hvordan oppfører personene seg? Hva sier og gjør de?
  • Hva tenker du om det som skjer?
  • Hva slags syn på mann og kvinne formidler denne fortellingen?
  • Hva slags grenser krysses i denne fortellingen?
  • Hva sier fortellingen om det å være flyktning?
  • Hva sier fortellingen om det å være fra en kultur og møte en ny kultur?
  • Hva sier denne fortellingen om familie og vennskap?
  • Hva kan vi lære av fortellingen om Rut og Noomi?
  • Teksten viser at israelittenes store konge, David, hadde utenlandsk oldemor. Hva tror du forfatteren av teksten ville formidle i sin samtid med dette?
  • Kjenner du konger eller dronninger i dag som har utenlandske foreldre eller besteforeldre?

3.3 Oppdage noe nytt

Print

Vad världen behöver är inte människor som förstår varandra utan människor som förstår att det finns så oerhört många sätt
att vara människa på.

K.G. Hammar, Erkebiskop i Sverige 1997 – 2006.

Tema:

Er det mulig å trene seg opp til å se verden på nye måter? Er det mulig å oppdage nye ting i det som fremstår som hverdag og vaner? Hvordan utfordrer vår kristne tro oss til å se verden på en ny måte?

Mål:

Bli kjent med hvordan vår kristne tro utfordrer oss til å se utover oss selv og våre egne fastlagte mønstre. Dermed åpnes det opp for andre menneskers perspektiv. Reflektere over hva dette betyr for hvordan vi lever livene våre, og hvordan kirken skal være i lokalsamfunnet.

Øvelse 1: En av oss?

Print
Gjennomføring:

Se papirutgaven av «Sier vi» for å finne teksten. Lytt til teksten One of Us, med Joan Osborne.

 

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne sangen om?
  • Hva om Gud er den fremmede?
  • Hva om Gud er mannen på bussen på vei hjem fra byen?
  • Jesus sa at salig er den som sitter i fengsel og har det vondt. Hva mente han med det?
  • Hva ville du spurt Gud om, dersom du kunne stilt ett spørsmål?
  • Finnes det steder i Bibelen hvor Gud fremstilles som den fremmede?
  • Hva betyr det for din gudstro og for hvordan du omgås andre mennesker at Gud er den fremmede?

 

Øvelse 2: Kort skjørt på bedehuset

Print
Gjennomføring:

Les denne teksten av Gyrid Gunnes. Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser en setning hver. Les gjerne teksten to ganger.

Ifølge Paulus skal kristne være jøde for jøde og greker for greker. Han tar feil. Jesus var snekker for de skriftlærde, baby for dem som ventet en krigerkonge, levende for dem som lette etter en død. Gud har hijab for dem som vil rive den av, kort skjørt på bedehuset. Hans rike er et nachspiel i oppbrudd, en flørt du ikke vet hvor vil ende. Kristus er lei kulturarv og tradisjon og reker i stedet gatelangs. Han driver oss ut i grenselandet, til samaritanernes landsbyer og tiggernes tilholdssteder. Han sier:
Forlat fiskegarnene. Følg meg.

Bibeltekst til å lese i sammenheng med Gyrid Gunnes’ tekst:
Lukas 4, 16-19
16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

18Herrens Ånd er over meg
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
19og rope ut et nådens år fra Herren.

Spørsmål til samtale:
  • Hva slags bilde av Jesus gir disse to tekstene? Hva er likt og hva er forskjellig?
  • Hvorfor setter Gunnes Paulus opp mot Jesus? Var de uenige? Les gjerne gjennom teksten som Gunnes refererer til i 1. Korinterbrev 9, 19-23.
  • I teksten til Gunnes sies det at Jesus snur opp-ned på det vi tenker.
    Hva tenker du?
  • I Gunnes’ tekst bryter Jesus noen grenser. Hvilke?
  • Hvorfor er (Jesus) Kristus i Gunnes’ tekst lei av kulturarv og tradisjon? Hva mener Gunnes med at Kristus «driver oss ut i grenselandet»?


Gygrid Gunnes og Lukas 4, 16-19

Øvelse 3: En tegning du forteller

Print
Gjennomføring:

Begynn med å ordne stolene, en stol til hver deltaker. Hvis det er en liten gruppe setter du stolene rygg mot rygg på en linje. Hvis de er mange er det ofte best å stille dem rygg mot rygg i en sirkel, slik at de innerste har ansiktet vendt mot hverandre, mens de andre ser ut mot rommet.

Del så ut tegningene til den ene sirkelen/raden og pass på at de andre ikke kan se over skulderen, på sin partner eller sidemannens partners tegning. De andre får utdelt blanke ark og penner.

Sett i gang deltakerne. De med tegningene skal så godt de kan forklare de andre hva de skal tegne.

Når du ser at de fleste begynner å bli ferdige, avslutter du aktiviteten. Da kan alle ta stolene sine og sette seg i en stor ring. Du kan for eksempel legge originaltegningen på gulvet i midten og så kan én etter én se hvordan det ble.

Spørsmål til samtale:

Du kan spørre om hvordan deltakerne syntes det var. Hvordan var det å forklare og bli forklart? (Noen symboler i en abstrakt tegning har helt sikkert blitt forklart på ulike måter. Om det f. eks er sikksakkmønster på tegningen, viser erfaring at det blir forklart med bilder som «fjelltopper», «krokodilletenner», knust egg, osv.). Det er spennende å høre ulike forklaringer. En matematiker og en sosialarbeider vil nok for eksempel uttrykke seg forskjellig. Spør deltakerne om erfaringene med øvelsen kan overføres til kommunikasjon ellers i hverdagen. Hva skal til for at ideen en person har i hodet blir likt oppfattet av den andre? Er det i det hele tatt mulig?

Øvelse 4: Formaning

Print

Øvelsen er fått fra Rita Knutsen Ims.

Gjennomføring:

Å formane er å si til noen, på en bestemt måte, hvordan de bør opptre i gitte situasjoner. Paulus kom med flere formaninger til sine menigheter. I formaningen under viser han at det er bedre å tale profetisk enn å tale i tunger. 1. Korinterbrev består av en lang rekke formaninger, kanskje kapittel 11 om at mannen er kvinnens overhode er en mer lettfattelig formaning? Flere formaninger kan dere finne i alle Paulus’ brev.

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver fra 1. Kor. 14,1-8:

1Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 3Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten. 5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp. 6Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt? 8Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?

La deltakerne skrive ut sin egen formaning, eller sett dem i små grupper som skriver en formaning sammen. La dem selv finne ut hva de vil formane andre til. For eksempel å ta «timeout» fra Facebook, avstå fra baksnakking, oppgjør med skepsis til det som er nytt eller fremmed, osv. Skriv formaningen etter klassisk oppskrift:

Hilsen, hvor den som formaner hilser og anerkjenner sine tilhørere.

Formaningen, selve oppfordringen til rett levesett.
Avslutning, kort oppsummering eller konklusjon der hovedpunktene i formaningen blir vektlagt.

Når formaningen er ferdig skrevet skal den fremføres i gruppa. Den som formaner kan stå på en stol eller et bord og rope ut sin formaning til tilhørerne. Det er ekstra stas hvis den er noe innøvd, slik at den utbasuneres med patos!

Ekstra utfordring:

Kan de ulike formaninger settes sammen til én formaning? Blir den god nok kan den kanskje fremføres som formaning under gudstjenesten, til den «eldre garde» som dominerer menighetslivet?

Bibelstudie: Lukas 24, 13-35 og Johannes 4, 1-26

Print

Bakgrunn for Lukasteksten:

Ro og dramatikk

På tross av dramatikken og uroen i beretningen om Jesu død og den tomme grav, har historien om Emmausvandrerne en nærmest avklaret og fredfull stemning over seg. Mange kveldsbønner har hentet tekstlinjer fra dette verset: «Bli hos oss, det lir mot kveld og dagen heller.» Vi kan anta at vandrerne på tross av stemningen i teksten var opprørte, triste og sikkert redde, og slik blir historien en overgang mellom kaoset rundt Jesu død og den tomme grav og alle disiplenes møte med Jesus i versene som følger.

Innsikt

I historien klandrer Jesus sine medvandrere for uforstand. Ordet som brukes ble brukt av filosofer for å beskrive dem som ikke har ordentlig forståelse. Først gjennom å møte Jesus og gjenkjenne ham ved det han gjør, blir øyene deres åpnet for innsikten som har vært tilgjengelig for dem hele tiden.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne historien om?
  • Sentralt i historien er poenget om å få øynene åpnet. Hva betyr egentlig det?
  • Historien har blitt brukt til å snakke om å gjenkjenne Gud/Jesus i den fremmede. Hva tror du menes med det?
  • Har vi rett til å si at vi skal lete etter Jesus i den fremmede, eller blir det et forsøk på å dytte Jesus på andre?
  • Er det et poeng at Jesus blir «usynlig for dem»?
  • Vi snakker av og til om møter vi har med andre mennesker og rommet mellom mennesker. Hva tror du menes med det? Hvordan skaper vi gode rom mellom mennesker?

Bakgrunn for Johannesteksten:

Denne teksten handler om et møte og en dialog mellom to mennesker. En jøde og en samaritan og samtidig en mann og en kvinne. Begge er tørste og begge uttrykker ensomhet. De to møtes ved byen Sykar (se kart bak i Bibelen), nærmere bestemt ved Sykars brønn utenfor byen.

Samaritanene: En gammel konflikt mellom samaritanene og judeere gjorde at disse to folkegruppene var uenige om hva som er det «sanne Israel». Samaritanene tilba Gud på fjellet Gerisim i Samaria, mens jødene så på tempelet på Sion i Jerusalem som den store helligdommen. Det var også stor uenighet om hvordan man skulle lese skriftene. Samaritanene anså kun de fem mosebøkene som hellige tekster, i motsetning til jødene som hadde profetene og andre skrifter i tillegg. Det var noen ritualer og trosfortellinger som var forskjellige, men de hadde også mye til felles.

Vann: gir liv og krefter, både konkret og i symbolsk betydning.

Den sjette time: Midt på dagen. Den første time av døgnet var ved soloppgang, i sekstiden på morgenen. Ingen dro ut i solen ved den sjette time på grunn av varmen. Kvinnen kom derfor alene, enten fordi hun ikke ønsket å møte andre eller fordi hun var utestengt.

Fem menn: Kan leses som fem menn kvinnen har hatt dårlige erfaringer med. Kan også leses som en henvisning til samaritanenes fem hellige bøker.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Forslag til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om? Og hva kjennetegner den?
  • Hvordan oppfører de to ulike personene seg? Hva sier de?
  • Hva slags følelser tror du de hadde?
  • Hvordan vil du karakterisere samtalen ved brønnen? Hva slags type samtale er det?
  • Ved brønnen skjer en toveissamtale, en dialog der begge deltar og bekrefter hverandre som mennesker. Hva skjer i løpet av samtalen?
  • Hva slags forandring skjer i møtet? Hvordan forandres Jesus og hvordan forandres kvinnen?
  • Går noen av personene på akkord med seg selv i dialogen?
  • Ifølge kristen tro er Jesus også Gud. Hvilket lys kaster dette over det han sa og gjorde i denne fortellingen?
  • Kan også Gud ha behov for vann, hjelp og bekreftelse av et menneske?
  • Tenk deg om. Har du vært i en dialog med noen som tror annerledes enn deg selv? Hva lærte du av det?

Bibelstudie: Lukas 14, 15-24 og 3. Mos 19, 33-34

Print
Bakgrunn for Lukasteksten:

Sosial kontekst
Måltidet stod sterkt i Middelhavsområdet som uttrykk for sosiale bånd og fellesskap. Lukas plasserer Jesus ofte ved bordet som et symbol på hans status som lærer så vel som profet. I denne fortellingen er stemningen spent. Jesus er invitert til en av fariseerne ved rådet, det er sabbat, og de holder ham nøye under oppsikt (Luk. 14, 1-3). Det er det religiøse og juridiske lederskapet Jesus snakker til.

Avvisning av invitasjonen
Det er tre unnskyldninger for ikke å komme til måltidet: jordstykket, oksene og giftermålet. Alle er gode grunner for ikke å komme. I lovteksten i 5. Mos. 20, 5-7 er dette grunner som til og med unntar mennesker fra å delta i hellig krig: bygging av hus, planting av vingård (jordstykket og oksene) og giftermål. I fortellingen skjønner vi som lesere at selv slike grunner ikke er gode nok. Invitasjonen dreier seg hverken om hellig krig eller et vanlig festmåltid, men om Guds rike. Fortellingen kan leses som en kritikk av ledelsen i folket som holder på sin makt og er så opptatt med sitt eget at de ikke kan lytte til kallet fra de marginaliserte, stemmen fra den og de «andre» i samfunnet.

De nye gjestene
Lukas lar Jesus fortelle om invitasjoner som strekker seg langt ut over det som var sosialt tillatt i datidens samfunn. Ikke bare falt de syke inn under kategorien av de som var urene. Når rammene utvides til «veiene og stiene» åpner Jesus opp for at Gudsriket også gjelder for hedningene. Kontrollen over hvem som inkluderes i det sosiale fellesskap blir fravristet de menneskelige lederskap og plassert inn i perspektivet av Guds rike.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

 

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne teksten om, og handler teksten om flere ting (er det flere handlingsnivåer i teksten)?
  • Hvor langt strekker gjestfriheten til mannen seg egentlig? Er den grenseløse gjestfriheten et resultat av at noen sier nei, eller er det bare et virkemiddel i teksten?
  • Hva tenker du om unnskyldningene (Les gjerne 5. Mos. 20, 5-7)?
  • Hva er konkrete invitasjoner du kan få i dag? Er det noen av dem som likner denne historien, eller opplever du at det blir å strekke det for langt?
  • Vi har nettopp hatt øvelser som utfordrer oss på hvordan vi tenker om andre («Hva mener vi med … ?») og hvordan vi forholder oss til det som i utgangspunktet er fremmed for oss («Vi bygger flyktningmottak»). Sier denne teksten noe om disse tingene?
  • Mange er sjenerte og synes det er pinlig med selskap og fest. Noen synes det er pinlig å bli invitert inn eller å invitere inn nye mennesker på selskap. Kan gjestfrihet også være forbundet med noe pinlig? Er det kleint å være vennlig når det er utenom det «normale»? Og hva er «normalt»?
  • Er det bare det selvopptatte (jordstykker, okser og giftermål) som preger unnskyldningene?
  • Hvis en av de opprinnelige gjestene likevel kom, hva tror du han/hun ville tenkt om de andre gjestene?
  • Hva tenker du at konfirmantene og kirka ellers kan gjøre for å vise gjestfrihet?


 

Avslutning

Hvis ønskelig kan en avslutte med salmer og bønn.
Her er et forslag:

Nos 541: «Det fins et hellig kall til å forandre og skape fred med ansvar for hverandre.»
eller:
Nos 732: «På veiene ute i verden går de om har mistet sitt hjem»

Lystenningsted

Kan innledes med siste strofe fra salmen over:
«Du er verdifull og viktig her.»
La ditt lys skape fred!

(Alle tenner et lys hver.)

543 «Vi kommer til deg i bønn, du vår Far, du ser oss alle, hver tanke vi har.»

Sier vi