3. Dette kan vi gjøre: gjestfrihet, ansvar og nye oppdagelser

(filosofisk samtale)

Gjennomføring

Leder må i denne øvelsen balansere utspørring og klargjøring med tid for den enkelte til å ordlegge seg. Leder innleder øvelsen med å spørre: «Hva er en god samtale? Hva er en god dialog?»

Alle får to minutter til å tenke på en god samtale/dialog de har hatt. Det må være fortellingen om ett konkret møte (mange prøver ubevisst å snakke generelt om det de opplever som en god samtale): med en med annen tro enn dem selv, en i familien, en venn, en lærer, osv. (Hvis begrepet dialog er fremmed for ungdommene kan du si kort at det nesten er det samme som en samtale, en god prat).

Alle forteller sin historie i kortform (to til tre minutter). Rekkefølgen kan være slik gruppen selv ønsker. Begynn med den som har lyst til å fortelle. Alle avslutter sin fortelling med å skrive ned et stikkord som har med fortellingen deres å gjøre på en post-it-lapp som henges på veggen eller tavlen etterhvert som hver enkelt er ferdig.

Når alle har fortalt sin historie leser lederen opp ordene som står på post-it-lappene. Leder: «Kan alle ordene oppsummeres i én setning? Noen som tør å prøve seg?» Etter at flere har kommet frem og flikket på definisjonen som er skrevet på tavla og alle er mer eller mindre enige om resultatet, kan de få se andre forslag til definisjoner.

Spørsmål til samtale:

• Er det noe den ene definisjonen har som ikke den andre har?
• Er det noe de andre definisjonene har som ikke dere har fått med dere i deres definisjon?
• Er det noe noen vil rette på i definisjonen?
• Se på definisjonene av dialog som er gjengitt under. Sammenlign dem med deres definisjon(er) av den gode samtalen. Hva er likt og hva er forskjellig?

Eksempel på andre definisjoner:

I dialogsenteret Emmaus (nå Kirkelig dialogsenter) har vi brukt:
Dialog er et møte ansikt til ansikt mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. Jeg går inn i en dialog, ikke for å forandre den andre, men for å ta del i den gjensidige forandring som kan skje gjennom et møte.

Filosofen Helge Svare i Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog:
En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av gjensidig velvilje, åpenhet og samarbeid. Den er en samtale der man strekker seg mot et felles mål.

Fra Fremmedordboka:
Dialog [er en] samtale mellom to eller flere.

William Isaacs i Dialogue and the Art of Thinking Together:
Dialog er en samtale hvor mennesker tenker sammen i forhold til hverandre. Det å tenke sammen betyr at du ikke lenger ser på din egen mening eller overbevisning som fastlåst eller uforanderlig. Ved å være i et fellesskap med andre åpner det seg opp muligheter som kanskje ellers ikke ville blitt synlige, og du kan løsne litt på grepet på det du har sett som sikkert og ufravikelig.

Thích Nhât Hanh, vietnamesisk buddhistmunk, fredsaktivist og forfatter:
I sann dialog er begge parter villige til å la seg forandre.

Gjennomføring

Fordel deltakerne i grupper på tre personer. Øvelsen kan også gjennomføres med to personer pr gruppe. Tidtakerrollen går da ut. 

Gi hver deltaker et blankt ark og penn. Gi dem tre-fem minutter til å tenke på et filosofisk, etisk eller teologisk tema («Hva er meningen med livet?», «Hvorfor finnes det ondskap?», «Hvis det er en Gud, hvorfor finnes det så mange religioner?», «Hvem er min neste, og hvorfor har jeg ansvar for henne/ham?», osv.) Hver deltaker skriver ned sitt spørsmål. Alle spørsmål samles inn i en skål. Deltakerne trekker så ett spørsmål fra skålen som de skal reflektere over. Får de sitt eget spørsmål, trekker de på nytt. 

Gruppene finner selv et egnet sted de kan være i fred. Gruppen fordeler roller: taler, lytter og tidtaker. Rollene går på omgang. Taleren begynner å fortelle hva han/hun tenker om sitt tema, mens de andre lytter aktivt. Tidtakeren har ansvar for å passe på at den som snakker får fem minutter (ta tiden helt nøyaktig). Slutter den som har ordet å snakke før fem minutter er gått, sitter alle i stillhet og venter på at tiden går. Erfaring viser da at taleren ofte begynner å snakke igjen. Når fem minutter har gått, skal først lytteren gjenta kort hovedinnholdet i det taleren sa («Jeg hørte at du fortalte…» Se forøvrig øvelsen «Sjiraff- og sjakalspråket» i kapittelet «Hva jeg kaller deg»). Taleren skal etterpå bekrefte/korrigere hovedinntrykket til lytteren. De tre deltakerne roterer så og bytter rolle som taler, lytter og tidtaker. 

Spørsmål til samtale i plenum:

• Hvordan var det å snakke i fem minutter om et sånt tema?
• Hvordan var det å snakke i fem minutter uten å bli avbrutt? 
• Hvordan var det å lytte aktivt i fem minutter?
• Endret det måten talere og lyttere forholdt seg til spørsmålet som ble stilt?
• Fungerer samtaler noen gang slik i hverdagen?

Gjennomføring:

Teksten finnes på trykk i den trykte utgaven av «Sier vi».

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver. Les følgende tekster (her kan dere velge å lese begge Korantekstene eller bare bruke den ene, da fortrinnsvis den siste).

Spørsmål til samtale:

• Tekstene er hentet fra minst tre religiøse tradisjoner. Hvilke?
• Hva er likheter og forskjeller i tekstene?
• Hvorfor tror dere Koranen har sine egne versjoner av denne fortellingen?
• Hva er forholdet mellom gjestfrihet og frykt i fortellingen?
• Hvordan opptrer gjestene hos Abraham og Sara?
• Hvem er gjestene?
• Er det noe som bryter med det vi til vanlig vil tenke om forholdet mellom gjester og vert?
• Pek på de viktigste maktforholdene i fortellingen og diskuter hvilke av dem som er viktigst.

Utfyllende lesning og betraktninger:

Fortellingen er starten på historien om at Abrahams folk skal bli stort, ved at Sara skal få sønnen Isak. Les gjerne også historien om Hagar og Ismael (1. Mosebok 16, 1 – 14 og 21, 8 – 21).
Har du hørt om Hagar og Ismael før?

Bakgrunn:

Hagar er ikke nevnt i Koranen, men er likevel en svært viktig person i islam. Ismael er nevnt mange ganger og har samme rolle i islam som Isak har i jødedom og kristendom: han er den som holder på å bli ofret til Gud av Abraham.
Hvorfor tror du vi ikke får vite mer om hvordan det går med Ismael?

Gjennomføring:

Se tekst i papirutgaven til «Sier vi».

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Les teksten «Vennekrets» av David Eagleman fra boken SUM. Førti beretninger fra livet etter døden (her kan leder eller lærer velge om teksten leses av henne/ham eller av noen i gruppen eller på omgang en setning hver):

Spørsmål til samtale:

• Fortellingen har en klar moral. Hva er den?
• Fortellingen er lagt til livet etter døden. Hva medfører det for stemningen i fortellingen?
• Har denne fortellingen noe å gjøre med gjestfrihet?
• Har den noe å gjøre med dialog?
• Hvordan vil du sette denne fortellingen i sammenheng med fortelllingen om emmausvandrerne (bibelstudiet)?
• Hvilke forestillinger om livet etter døden har vi i vår kristne tradisjon? Hva forteller de?
• Hvilke ord vil beskrive slike forestillinger (f.eks. dom, rettferdighet, frihet, hvile, tomhet, stillhet, ingenting, fred, fellesskap, kjærlighet, osv. Fint om ordene kan være assosiasjonsord også; farger, lyd, smak, geometriske figurer, osv.)?
• Betyr disse forestillingene noe for hvordan vi lever? Kan de gi oss livsmot og håp til livet nå?

Gjennomføring:

Vis spørsmålene på en skjerm/tavle sammen med de fire svaralternativene. På forhånd er rommet «delt inn» i fire soner: A, B, C og D. Deltakerne stiller seg på den bokstaven som de velger ut i fra svaralternativene. Når de har valgt sted, tar leder (eller en frivillig i gruppen) en runde og spør ganske enkelt hvorfor de har valgt dette svaralternativet.

La en eller to fra hver gruppe svare på spørsmål. Pass på at alle kommer til med svar i løpet av spørsmålsrundene. Spørsmålstiller kan godt utfordre dem som til vanlig ikke vil si noe!

Utform gjerne egne spørsmål med bakgrunn i egne erfaringer og egen kontekst. Spørsmålene nedenfor er et utgangspunkt.

Hvorfor er det så mange religioner?
a.    Menneskelige feiltolkninger og dårskap – kristendommen er den eneste sanne vei.
b.    Det er kulturgitt at også de utenfor kristendommen har lengsel etter Gud/høyere mening. Slik har Gud skapt oss.
c.    Alle tradisjoner er inspirert av lengsel etter Gud/mening, og sånn sett kan man si at det er Den Hellige Ånd som virker i verden.
d.    Alle tradisjoner er en av flere veier til Gud.

Hva mener du er mest dominerende ved den kristne tradisjon?
a.    Dogmer og orden.
b.    Gjenkjennelse gjennom tekster og fortellinger.
c.    Moralsk rettledning og spirituell utvikling.
d.    Sosialt fellesskap og tilhørighet.

Hva mener du er viktigst for deg selv i troen din?
a.    Klare svar på trosspørsmål.
b.    Trygghet og følelse av fellesskap.
c.    Praksis og spirituell utvikling.
d.    Kulturell tilhørighet.

Du får en invitasjon av en bekjent til å være med henne på bønn i hennes tempel/moské/synagoge/gurdwara/eller lignende. Hva svarer du?
a.    Nei takk, dette kan jeg ikke bli med på.
b.    Ja takk, men jeg vil se hvordan dere ber, ikke delta selv.
c.    Ja takk, jeg blir gjerne med på bønn, men jeg vil be og gjøre ting på min egen måte.
d.    Ja takk, jeg blir gjerne med og deltar på linje med de andre som er tilstede (handling, bønn, imitasjon, osv.).

Ungdommene i lokalsamfunnet skal minnes en venn som har dødd under tragiske omstendigheter. Den avdøde ungdommen var tilknyttet ungdomsklubben som bruker lokaler i kirken. Minnemarkeringen skal avholdes i kirkerommet, og du som kirkelig ansatt (prest, diakon, ungdomsarbeider, etc.) står ansvarlig for den på oppdrag fra ungdomsklubben. Hvordan ønsker du å legge opp minnemarkeringen når du vet at det finnes mange tros- og livssyn blant ungdommene?
a.    Kirkelig markering hvor alle er velkomne.
b.    Kirkelig markering med inviterte «innslag» fra andre tradisjoner.
c.    Fellesmarkering med mange ulike innslag.
d.    Fellesmarkering uten noen religiøse symboler eller handlinger eller tekster.

Du skal som prest eller ungdomsarbeider eller frivillig være med på å arrangere skolegudstjeneste. Ca. 50% av de tilstedeværende skolebarna er ikke-kristne. Hvordan legger du opp gudstjenesten?
a.    Vanlig gudstjeneste
b.    Vanlig gudstjeneste hvor du innledningsvis sier noen ord om mangfoldet som er tilstede
c.    Gudstjeneste hvor du henter inn elementer (tekster eller symboler) fra andre tradisjoner til utvalgte deler av gudstjenesten
d.    Gudstjeneste hvor elever fra kristen tradisjon og andre tradisjoner blir bedt om å bidra med tekster eller symbolhandlinger fra sine respektive tradisjoner

Vennen din har fått seg kjæreste som ikke er kristen (kan være en muslim, jøde, sikh, Jehovas vitne, ateist, osv.). Hva tenker du om det?
a.    Dette går aldri bra, to med så ulik tro greier ikke å være sammen.
b.    Det kan gå bra hvis den andre konverterer til kristendommen.
c.    Det går bra så lenge de respekterer hverandres tro.
d.    Kjærligheten overvinner alt, ingen grunn til bekymring.

(rollespill)

Gjennomføring:

Leder forklarer hva som er situasjonen: En interessegruppe av både muslimer og ikke-muslimer har bedt kommunen bygge et moskébygg for kommunens muslimer. Beboerne i nabolaget der moskeen skal bygges har dannet en gruppe mot bygget.

Del gruppen i tre. Én moskégruppe, en kommunal gruppe og en lokal nabolagsgruppe. La hver gruppe få 15 minutter til å finne ut hva de mener om saken og lage en liste over deres interesser og bekymringer. Når gruppene er ferdig forberedt er det to muligheter for gjennomføring.
En representant for hver gruppe møtes i nye grupper på tre og tre. Disse tre samtaler om hvordan de mener lokalsamfunnet skal løse saken.
Alle gruppene møtes til en plenumsamtale. Der forteller hver gruppe hva de har skrevet ned i løpet av de 15 minuttene. Leder lager en liste på tavla over argumenter/overveielser for hver gruppe. Når oversikten er ferdig, kan leder spørre deltakerne om det er mulig å imøtekomme de andre gruppenes interesser og bekymringer.

Uansett hvilken modell leder velger avsluttes samtalen i plenum.

Spørsmål til samtale:

• Hva skal til for at moskeen kan bygges?
• Hvilke faktorer spiller inn i dette caset: økonomi, kulturell identitet, religion, verdier, frykt for det fremmede osv.
• Prøv å skille saklige fra usaklige argumenter. Hva gjør de saklige argumentene saklige? Hvorfor er noen argumenter usaklige?
• Kan noen som ikke tilhører den muslimske menigheten føle eierskap
  til moskeen?

(samtaleøvelse utviklet av Skeiv ungdom. Gjengitt med tillatelse)

 
Gjennomføring:

Del deltakerne inn i par, der en er A og en B, og be dem vandre rundt i rommet. A skal nå kommentere noe som er synlig hos B uten å tillegge det noen verdi. A skal altså ikke kommentere noens fine skjorte, fantastiske hår eller stilige sko, men derimot bare kaldt konstatere ytre detaljer. A forsikrer dessuten B om at A tolererer og aksepterer dette. For eksempel: «Jeg ser at du har en brun genser på deg og det tåler jeg, eller «Jeg ser at du har skjørt på deg, og det går helt greit» eller «Det gjør ingenting at du har et smykke på deg i dag».

Be så deltakerne om å bytte rollene, slik at alle får prøve både å tolerere og bli tolerert.

Spørsmål til samtale:

• La alle si noe om øvelsen og hvordan det føltes å tolerere og bli tolerert.
• Her kan det være fint å bruke en «talestav» slik at en av gangen kan få mulighet til å snakke uavbrutt. Talestaven blir enten gitt videre av leder til neste person som har lyst til å si noe eller den blir gitt videre til neste person i ringen.
• Tegn på spalter på tavla. Hva er bra og hva er dårlig med toleranse?
• Hvilke spalte fikk flest kommentarer? Er alle enige i kommentarene eller er noen uenige?
• Spør deltakerne om hvilke grupper mennesker som tolererer og hvilke som blir tolerert i samfunnet. Om nødvendig kan du foreslå grupper som: nordmenn, svensker, lærere, ungdommer, jøder, homofile, mødre, feminister, blonde, muslimer, kristne, ikketroende, oslofolk, bygdefolk, osv.
• Spør deltakerne hva de tenker om begrepet toleranse. Hva betyr toleranse? Er toleranse en god ting? Er det for eksempel forskjell på toleranse og respekt?
• Hva tenker du om å høre «jeg tåler at du tror på gud altså. Det er veldig teit, men det er greit at du gjør det.» «Å, er du jøde? Jeg kjenner ingen andre jøder, men jeg kan tåle at du er det.» Prøv å bytte ut ordet tåle med respekterer. Har det en annen betydning?

Øvelsen er inspirert av arbeidet til Dialogpilotene.

Det finnes flere ulike versjoner av øvelser hvor deltakerne skal ta aktivt standpunkt til ulike problemstillinger. En versjon kan kalles «4-hjørner» og har svaralternativene: Enig – uenig – vet ikke – kanskje, og er en variant av «avgi din stemme med føttene» (øvelse 5 i del 3.1).

Før du begynner:

Leder kan selv velge påstander til denne øvelsen, men det er viktig at de er godt gjennomtenkte. I arbeidet med å lage påstander er det viktig å være klar over følgende:

• Påstandene må ikke virke stigmatiserende på deltakerne
• Man bør stille seg spørsmålene: hva ønsker jeg å få ut av denne påstanden? Hva slags samtale ønsker jeg at denne påstanden skal gi rom for?
• Påstandene må verken være for generelle eller for spesifikke. Det skal være påstander det er mulig å ta stilling til (enig, uenig, vet ikke, kanskje), samtidig som de må åpne opp for en refleksjon og samtale om ulike begrunnelser for valgene deltakerne tar.

Gjennomføring:

1. Del rommet inn i fire hjørner: enig, uenig, vet ikke og kanskje
2. Les opp en og en påstand (se forslag under)
3. Deltakerne stiller seg i ett av hjørnene (enig/uenig/vet ikke/kanskje), ut fra hva de mener om påstanden som blir lest opp. 
4. Når alle deltakerne har valgt sted, tar leder en runde og spør ganske enkelt hva som gjør at de har valgt dette svaralternativet. Dersom det er en stor gruppe, er det greit å være to ledere hvorav den ene leder øvelsen og den andre går rundt og spør om hva som gjør at deltakerne har tatt de valgene de har tatt. La to eller tre fra hver gruppe svare. Pass på at alle kommer til med svar i løpet av spørsmålsrundene. I samtalen kan det godt hende noen ombestemmer seg når de hører argumentene for andres valg. Det er lov å ombesteme seg og velge en annen plassering, og det kan da være ekstra interessant å høre denne deltakerens refleksjoner.
5. Avslutt øvelsen i plenum med en felles samtale om hvordan dette opplevdes av deltakerne. Denne samtalen er en god anledning til å snakke videre om temaene som kom opp i løpet av øvelsen.

Gjennomføring:

Se papirutgaven av «Sier vi» for å finne teksten. Lytt til teksten One of Us, med Joan Osborne.

Spørsmål til samtale:

• Hva handler denne sangen om?
• Hva om Gud er den fremmede?
• Hva om Gud er mannen på bussen på vei hjem fra byen?
• Jesus sa at salig er den som sitter i fengsel og har det vondt. Hva mente han med det?
• Hva ville du spurt Gud om, dersom du kunne stilt ett spørsmål?
• Finnes det steder i Bibelen hvor Gud fremstilles som den fremmede?
• Hva betyr det for din gudstro og for hvordan du omgås andre mennesker at Gud er den fremmede?

Gjennomføring:

Les denne teksten av Gyrid Gunnes. Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser en setning hver. Les gjerne teksten to ganger.

Ifølge Paulus skal kristne være jøde for jøde og greker for greker. Han tar feil. Jesus var snekker for de skriftlærde, baby for dem som ventet en krigerkonge, levende for dem som lette etter en død. Gud har hijab for dem som vil rive den av, kort skjørt på bedehuset. Hans rike er et nachspiel i oppbrudd, en flørt du ikke vet hvor vil ende. Kristus er lei kulturarv og tradisjon og reker i stedet gatelangs. Han driver oss ut i grenselandet, til samaritanernes landsbyer og tiggernes tilholdssteder. Han sier:
Forlat fiskegarnene. Følg meg.

Bibeltekst til å lese i sammenheng med Gyrid Gunnes’ tekst:
Lukas 4, 16-19
16Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

18Herrens Ånd er over meg
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
19og rope ut et nådens år fra Herren.

Spørsmål til samtale:

• Hva slags bilde av Jesus gir disse to tekstene? Hva er likt og hva er forskjellig?
• Hvorfor setter Gunnes Paulus opp mot Jesus? Var de uenige? Les gjerne gjennom teksten som Gunnes refererer til i 1. Korinterbrev 9, 19-23.
• I teksten til Gunnes sies det at Jesus snur opp-ned på det vi tenker.
  Hva tenker du?
• I Gunnes’ tekst bryter Jesus noen grenser. Hvilke?
• Hvorfor er (Jesus) Kristus i Gunnes’ tekst lei av kulturarv og tradisjon? Hva mener Gunnes med at Kristus «driver oss ut i grenselandet»?

Gygrid Gunnes og Lukas 4, 16-19

Gjennomføring:

Begynn med å ordne stolene, en stol til hver deltaker. Hvis det er en liten gruppe setter du stolene rygg mot rygg på en linje. Hvis de er mange er det ofte best å stille dem rygg mot rygg i en sirkel, slik at de innerste har ansiktet vendt mot hverandre, mens de andre ser ut mot rommet.

Del så ut tegningene til den ene sirkelen/raden og pass på at de andre ikke kan se over skulderen, på sin partner eller sidemannens partners tegning. De andre får utdelt blanke ark og penner.

Sett i gang deltakerne. De med tegningene skal så godt de kan forklare de andre hva de skal tegne.

Når du ser at de fleste begynner å bli ferdige, avslutter du aktiviteten. Da kan alle ta stolene sine og sette seg i en stor ring. Du kan for eksempel legge originaltegningen på gulvet i midten og så kan én etter én se hvordan det ble.

Spørsmål til samtale:

Du kan spørre om hvordan deltakerne syntes det var. Hvordan var det å forklare og bli forklart? (Noen symboler i en abstrakt tegning har helt sikkert blitt forklart på ulike måter. Om det f. eks er sikksakkmønster på tegningen, viser erfaring at det blir forklart med bilder som «fjelltopper», «krokodilletenner», knust egg, osv.). Det er spennende å høre ulike forklaringer. En matematiker og en sosialarbeider vil nok for eksempel uttrykke seg forskjellig. Spør deltakerne om erfaringene med øvelsen kan overføres til kommunikasjon ellers i hverdagen. Hva skal til for at ideen en person har i hodet blir likt oppfattet av den andre? Er det i det hele tatt mulig?

Øvelsen er fått fra Rita Knutsen Ims.

Gjennomføring:

Å formane er å si til noen, på en bestemt måte, hvordan de bør opptre i gitte situasjoner. Paulus kom med flere formaninger til sine menigheter. I formaningen under viser han at det er bedre å tale profetisk enn å tale i tunger. 1. Korinterbrev består av en lang rekke formaninger, kanskje kapittel 11 om at mannen er kvinnens overhode er en mer lettfattelig formaning? Flere formaninger kan dere finne i alle Paulus’ brev.

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver fra 1. Kor. 14,1-8:

1Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk. 2For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden. 3Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst. 4Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten. 5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp. 6Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære? 7På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt? 8Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?

La deltakerne skrive ut sin egen formaning, eller sett dem i små grupper som skriver en formaning sammen. La dem selv finne ut hva de vil formane andre til. For eksempel å ta «timeout» fra Facebook, avstå fra baksnakking, oppgjør med skepsis til det som er nytt eller fremmed, osv. Skriv formaningen etter klassisk oppskrift:

Hilsen, hvor den som formaner hilser og anerkjenner sine tilhørere.

Formaningen, selve oppfordringen til rett levesett.
Avslutning, kort oppsummering eller konklusjon der hovedpunktene i formaningen blir vektlagt.

Når formaningen er ferdig skrevet skal den fremføres i gruppa. Den som formaner kan stå på en stol eller et bord og rope ut sin formaning til tilhørerne. Det er ekstra stas hvis den er noe innøvd, slik at den utbasuneres med patos!

Ekstra utfordring:

Kan de ulike formaninger settes sammen til én formaning? Blir den god nok kan den kanskje fremføres som formaning under gudstjenesten, til den «eldre garde» som dominerer menighetslivet?