1. Makt bak ordene: identitet, tro og språkbruk

1.1 Identitet

Print

Skottland slo Italia, og den dagen var jeg i byn, og det var første gang jeg følte meg ordentlig skotsk. Jeg tror det var fire eller fem hvite folk, som var fullstendig dritings, og jeg var på toget da en av dem kom bort til meg og la armen over skulderen min og sa, «Vet du hva? Du bør bare heie på Skottland i dag.» Jeg svarte ‘Selvfølgelig gjør jeg det.» Så sa han, «Jeg skal kjøpe et flagg til deg.» Jeg sa, «Hvorfor det?» og han svarte meg, «Fordi du er skotsk du også.» Og det var første gangen jeg følte meg skikkelig skotsk.

Scotland beat Italy, and the day of the match I was in town, and that day was the first day I felt properly Scottish. I think there were four or five white people drunk out of their nut and I was on the train, and one actually came up to me and put his arm around me … and said, ’Do you know what guy? You better be supporting Scotland today.’ I said ’Of course I am.’ He said, ’I’m going to buy you a flag.’ I said, ’Why?’ and he said, ’Because you’re Scottish too.’ And that’s the first time I’ve ever felt properly Scottish.
Ung skotsk muslim

Tema:

Hvem er du og hvilken identitet har du?

Mål:

Bli bevisst på ulike ting som preger vår egen identitet. Prøve å identifisere hvilke hendelser, mennesker og fortellinger det er som påvirker hvem vi er, og å skape forståelse for at vi kan være nysgjerrig på andre uten å «miste» noe ved oss selv.

Øvelse 1: Fakta og følelser

Print
Gjennomføring:

1
Leder starter med å tegne en enkel skisse av seg selv/et menneske på tavla. Pass på at det er plass på arket til å skrive både inni og utenfor skissen.

Leder innleder med å fortelle om en hendelse fra eget liv. Den kan godt være personlig, men ikke for privat. Eksempler kan være en ulykke du opplevde, et møte med en person som fortalte deg noe, en situasjon fra klasserommet som satte spor i deg, en leir du deltok på eller lignende. Så skriver du stikkord om hendelsen rundt skissen av deg selv. Dette er noe utenfra som har påvirket deg. Videre forteller du om hva som skjedde inni deg.
Hvilke følelser vekket hendelsen i deg. Følte du deg sårbar? Ble du glad? Ble du bevisst en egenskap du har? Bestemte du deg for å forandre noe i livet ditt videre?

2
Deltakerne skal nå tenke på en hendelse fra eget liv og skriver notater på eget ark med egen skisse av seg selv. Leder gir klar beskjed om at det gjerne kan være noe som det kom noe positivt ut av. Samtidig er det lov å tenke på en alvorlig hendelse. Deltakerne får beskjed om at det bare er de som har lyst å fortelle etterpå som blir bedt om det.
Når alle er ferdige med å skrive spør lederen om noen har lyst til å fortelle.

3
Helt til slutt samles alle i en ring og leder oppmuntrer til å dele refleksjon om nytteverdien i øvelsen.

Kilde: Denne øvelsen er inspirert av Christiane Seehausen ved Nansen fredssenter. Den fins i flere utgaver og det er vanskelig å vite det opprinnelige opphavet.

Øvelse 2: Identitetshuset

Print
Gjennomføring:

Leder tegner en enkel skisse av et hus på tavla. Forklar deltakerne at mennesker er som et hus. Tegn et sirkelrundt rom i midten av huset og del så opp huset og del så opp huset i flere rom rundt denne kjernen. Leder forklarer at i ethvert menneske er det mange ulike rom som påvirker hvem vi er. I midten er det noe som er kjernen i hvem vi er, noe som er helt unikt i verden og i Guds skaperverk. Men helt fra et menneske blir født preges det på ulike måter av mennesker rundt seg. Det første et nyfødt barn gjør er å søke øyekontakt med et annet menneske.

Leder gir så eksempler på hvilke personer som er og/eller har satt positive eller nega- tive spor i eget liv. Eksempler kan være besteforeldre, en lærer, en nabo, en ferie- venn, en tilfeldig person en møtte på toget en gang, en kjæreste, en ekskjæreste osv.

Deltakerne tegner så sitt eget hus og fyller rommene med navn på mennesker som har preget dem (ca. 5–10 minutter). Når de er ferdige med dette, går de sammen to og to og forteller om mennesker som er/har vært til stede i livet deres.

Leder forteller videre at denne modellen kan gjøre oss bevisste på hvordan mennesker rundt oss påvirker hva vi gjør og sier. Ofte er det andres stemme vi ubevisst hører i hodet når vi uttaler oss om ting og tang. Noen ganger blir vi som et ekko av vår mor eller vår bestevenn, uten å tenke over det. Det trenger ikke være noe negativt i det, men det er viktig å være bevisst på dette. Leder forteller så at denne modellen/tegningen kan deltakerne ta med seg hjem og gjerne tenke på i ulike sammenhenger videre i livet.

Om leder opplever det som fruktbart for deltakerne, er det mulig å kjøre en øvelse hvor deltakerne kan øve seg på å identifisere hvilke mennesker/rom en  snakker ut fra. Deltakerne går sammen to og to. Hver enkelt får 2-3 minutter på å fortelle partneren sin f. eks om: Hva det vil si å være norsk / Hva som er kirkens viktigste oppgaver / Hva som bør forandres i byen vår / Hva tro er / Hva det vil si å være religiøs

Den som lytter spør så om den som fortalte merket at han/hun brukte språk som er preget av noen av personene i huset. Det er også mulig for lytteren å si noe om det var mulig å høre ut fra det den andre sa hvilket rom hos ham/henne som ble brukt. Den samtalen varer i 2-3 minutter før de bytter rolle.

Spørsmål til samtale i plenum:

• Hvordan opplevde dere denne øvelsen?

Øvelse 3: Identitetskapet

Print

Et mennekse er komplekst. ”Ingen er bare det vi ser” er slagordet til Kirkens bymisjon og viser til at ingen mennesker ER problemene sine og ingen er bare det førsteinntrykket viser. Det er også slik at mennesket på engelsk er ”Human beings” ikke ”human doings”. Det betyr at vi er ikke det vi gjør. Vi mennesker er alltid så mye mer. Ofte er vi også veldig opptatt av å lage en fasade utad og er livredde for å vise hvor sårbare vi egentlig er på innsiden. Sosiale medier bidrar ofte til at vi kan lage et ”image” som vi ønsker oss, men ofte viser det vi legger ut på nettet lite om hvem vi egentlig er.

Gjennomføring:

Alle deltakerne får hvert sitt ark som videre skal brettes med to bretter og får form som et skap. På utsiden av dørene illustrerer deltakerne hvordan han eller hun tror at andre mennesker oppfatter ham eller henne. Det kan være ord eller symboler.

La deretter deltakerne sitte to og to. Den ene begynner med å spørre den andre: Hvem tror du at jeg er? Den andre svarer. Videre viser den første utsiden av sine skapdører og skriver eller tegner videre det den andre har fortalt. Bytt så slik at den andre kan spørre.

Be deltakerne skrive eller illustrere ting om en selv som andre ikke vet, men som de gjerne kunne fått vite, på innsidene av dørene. Det kan være spennende interesser, erfaringer eller egensksper som har formet dem som menneske. Som leder kan du gjerne gi eksempler fra ditt eget liv.
La dem så sette seg to og to, med samme partner som tidligere, og be dem fortelle for hverandre hva de har skrevet på innsiden av dørene.

Det fins mange ting som vi bærer med oss, som påvirker oss, og som vi ikke forteller til alle. Kanskje er det noe vi bare vet selv, kanskje har vi fortalt det til noen få. La deltakerne skrive ned noen slike ting på den midterste delen inni skapet. Videre må lederen bestemme om det er riktig å utfordre til å igjen dele. Hvis de også skal dele denne informasjonen er det viktig at deltakerne får vite på forhånd at de igjen skal dele.

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan opplevdes dette?
  • Stemte inntrykket til den andre med det du selv trodde  var inntrykket andre hadde av deg?
  • Burde vi vise fram mer av det som er på innsiden av skapet? Eller bør vi være tenke mer gjennom hva vi deler med andre? Er det gode grunner for eller mot å våre mer åpen?
  • Hva velger vi å vise fram på sosiale medier? Hvorfor vil vi fremstå akkurat slik?

 

Kilde: Denne øvelsen er hentet fra det svenske arbeidet ”Tillsammans för Sverige”, og er gjengitt fra boka Tro, hopp och fördom – religion som resurs i mötet med den andra, av Maria Kjellsdotter Rydinger og Othman Al Tawalbeh 2014.

Bibelstudie: 1.Mosebok 16, 1–14 og 21, 8–21

Print

Bakgrunn:

Abram er en av de første personene vi hører om i Bibelen. Han ble født i en by som het Ur i Kaldea, et område som nå ligger i dagens Irak. Han giftet seg med sin halvsøster, Sarai, og sammen med alle tjenerne og dyrene sine reiste de etterhvert østover mot middelhavet der kanaaneerne og persittene bodde. Gud sa til Abram at han skulle begynne å kalle seg Abraham. Videre sa Gud at han skulle få mange etterkommere og landområdet skulle bli hans. Sarai kunne egentlig ikke få barn og tekstene som dere nå leser handler om at Abraham likevel ble far. Først fikk han sønnen Ismael med tjeneren Hagar og så fikk han Isak med Sarai som etter hvert fikk navnet Sara. Hagar er en av de aller første ”utlendingene” vi hører om i Bibelen. Hun er egypter og slave hos Abraham.
Men Hagar er også den som setter ord på Gud som ”den som ser meg”.

Ismael får et løfte fra Gud som ligner på løfter andre personer i Bibelen fikk. Etter kapittel 25 hører vi ikke mer om Ismael og etterkommerne hans. De forsvinner ut av Bibelhistorien. Det blir Isak som får mest oppmerksomhet videre og blir ansett som stamfar til jødene. Heller ikke Hagar får mer oppmerksomhet.

Hagar er ikke nevnt i Koranen, men er likevel en svært viktig person i islam. Ismael er nevnt 14 ganger og har en ganske lik rolle i islam som Isak har i jødedommen og i kristendommen: han er den som holder på å bli ofret til Gud/Allah av Abraham/Ibrahim.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.
Les enten begge disse tekstene eller velg kun én av dem.

Spørsmål til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om?
  • Hvordan oppfører hovedpersonene seg mot hverandre?
  • Hvordan oppfører Gud seg mot hovedpersonene?
  • Hva er tema i denne fortellingen?
  • Har du hørt om Hagar og Ismael før?
  • Hvorfor tror du vi ikke får vite mer om hvordan det går med Ismael?
  • Hvem er helter og antihelter i historien? Hvorfor tror du det er det slik?
  • Kan du finne ut mer om Hagar og Ismael i islamsk tradisjon?

1.2 Tro og trosidentitet

Print

 

Først av alt må du forplikte deg på å arbeide sammen med andre kristne og dine brødre og søstre fra andre religioner for å fremme kjærlighet, rettferdighet og Guds rikes fred. Da vil din tro og teologi klare seg seg selv. Og selv om det ikke skulle skje, selv om vi ikke ser noen framgang, vil likevel verden bli et bedre sted.

Paul Knitter, amerikansk teolog og religionsteolog

Tema:

Noen snakker om å være «trygg i troen». Men hva er egentlig tro? Hva består troen av og hvordan påvirkes den?

Mål:

Reflektere over hva tro er og hvordan den påvirker livet vårt. Hvilke bilder får jeg i hodet når jeg tenker på Gud? Er det noen sammenheng med mine bilder av Gud og hvordan jeg har det hjemme, min oppvekst og min familie og mine venner? Er tro noe uforanderlig, som må vernes som en edelsten, eller er tro noe som endrer seg og er i bevegelse og i utvikling? Hva skjer når tro møter annen tro? Kan jeg da være trygg i troen min?

Øvelse 1: Bilder av Gud

Print
Gjennomføring

1. Be deltakerne lage en enkel tegning av hvordan de forestiller seg Gud, Jesus og Den Hellige Ånd (kan være enkle «fyrstikktegninger». Ikke bruk for lang tid på dette, det er kun ment for å bevisstgjøre seg selv på hvordan en forestiller seg Gud i tre ulike skikkelser).

Alternativt:
Hva er det første bildet vi får i hodet når vi skal tenke på Gud, Jesus, Den hellige Ånd? Be deltakerne bruke noen sekunder på å se hver av dem for seg (gi noen sekunder på hver av treenighetens personer).

Ta en runde der alle deler noen av sine tanker eller tegninger.

2. Vis så bilder/symboler som vi kjenner fra litteraturen og kunsthistorien og still spørsmål knyttet til disse bildene. Eksempler kan være:

Gud
Heng opp/vis først bilder/symboler på Gud:
1. Gud i Michelangelos «skapelsen»
2. Gud som øye (Guds øye)
3. Gud som brennende busk
4. Gud som hånd/hender
5. Gud som dramatiske skyer
6. Gud som solen
7. Gud som Moder jord

Spørsmål. Bruk gjerne hele rommet og intervju deltakerne der de plasserer seg:
– Hvilke symbol/bilde forbinder du mest med Gud (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor tror du det er slik?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter Gud).

Jesus
Heng opp/vis så bilder/symboler på Jesus:
1. Jesus «klassisk» nordisk mann. Hvit i huden og gyllent hår. Eks kan være Henrik Sørensens altertavle i Hamar domkirke
2. Jesus i form av symbolet kors
3. Jesus på korset
4. Rasta-Jesus
5. Jesus i krybben
6. Jesus slik han «mest sannsynlig» så ut med tanke på forskning omkring mennesker i datidens Palestina
7. Jesus som en høne med kyllingene sine
8. Rembrandts bilde av «Den bortkomne sønn».

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med Jesus (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter Jesus).

Den Hellige Ånd
Heng opp/vis først bilder/symboler på Den Hellige Ånd:
1. DHÅ som en due
2. DHÅ som trekant
3. DHÅ som ung mann (fortellingen om de tre besøkende i )
4. DHÅ som skyer/vind/landskap eller hav i bevegelse
5. DHÅ som energi
6. DHÅ som solen

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med DHÅ (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter DHÅ).

Mennesker i forhold til Gud/Jesus/Den Hellige Ånd
Heng opp/vis først bilder/symboler på menneske i forhold til Gud/Jesus/Den Hellige Ånd:
1. Mennesket i Michelangelos «skapelsen»
2. Mennesket som ond og grusom
3. Gud som brennende busk
4. Mennesket i Guds hånd/hender
5. Mennesket som stolt og oppreist
6. Mennesket som fortapt og hjelpeløs

Spørsmål:
– Hvilke symbol/bilde forbinder de mest med Mennesket i forhold til Gud/Jesus/DHÅ (still deg ved det bildet som du identifiserer deg med)?
– Hvorfor?
– Bruk ett ord for å beskrive bildet du stilte deg bak (og dermed for å beskrive hvordan du oppfatter mennesket i forhold til Gud).

Spørsmål til videre samtale:
  • Var bildene dekkende for hva vi tenker om Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, eller var det mye som «manglet»?
  • Kan vi finne ut hvorfor bildene som er vist blir brukt så mye for å beskrive Gud?
  • Kan vi finne ut hvorfor vi selv har de bildene vi har av Gud?
  • Er bildene bare avhengig av stedene vi har vokst opp (Norge, andre steder)?
  • Er det mulig å tenke om Gud og den hellige Ånd som noe «konkret»?
  • Hva gjør at det er lettere (kanskje?) med Jesus?
  • Hvilke bilder vil en ateist (ikke-troende) ha av Gud, og hvilke bilder tror dere en muslim/jøde/ sikh/ buddhist vil ha av Gud?
  • Kan den enkelte i gruppen finne ut av dette til neste time (snakke med noen som kan fortelle)?
  • Vil de skille seg mye fra oss selv om ateisten/muslimen/buddhisten er født og oppvokst i Norge?
  • Tror du det er flere likheter med hvordan en kristen og muslim i Norge ser for seg Gud enn en kristen i Norge og en kristen i Mongolia/Thailand (evnt. der menigheten har vennskapsmenighet)?
  • Betyr likheter/ulikheter noe for troen vår som kristne?
  • Er det mulig for oss å forstå hvilke bilder og forestillinger andre har i hodet av Gud (både andre kristne, muslimer, jøder, ateister, osv.)?
  • De siste bildene av mennesket i forhold til Gud, påvirker disse bildene hvordan vi ber?
    Tenk på de ulike måtene vi innleder bønn på i kirken:
    – «Kjære Gud»
    – «Vår Far som er i himmelen»
    – «Vår Herre Jesus Kristus»
    – «Gud, vår Far og Mor»
    – «Evige Gud»
    – «Hellige Gud, himmelske Far»
    – «Du som er med meg»
    – «Vår Skaper, Frigjører og Livgiver»
    – osv.

Øvelse 2: Troens byggeklosser – en filosofisk samtale

Print

Hva tror du på? Hva er det som er viktig for deg og som du tror bør prege livet ditt? Er det mulig å fylle troen vår med ulike ord eller begreper for å beskrive den?

Det er viktig å si noen innledende setninger som åpner for et mangfold av «Dette tror jeg på…». Her kan du bruke egen tekst eller Linn Skåbers tekst fra Øvelse 3 om du ønsker.

Gjennomføring:

Arkene deles ut og gruppen får noen minutter til å fylle inn ord (det viktigste er samtalen etterpå, ordene kan fylles ferdig ut i samtalen). På tavlen skrives forslagene opp i rekke (f.eks. kan ordene være rettferdighet, skaperkraft, miljøvern, kjærlighet, Gud, Jesus, bønn, gode venner, livet etter døden, oppmerksomhet, et fint og godt hjem, osv.)
Se om dere kan bygge opp en figur av byggeklossene som sier noe om hva vi tror på.

Spørsmål til samtale:
  • Er det mulig å sette noen byggeklosser i bunn eller på toppen?
    – Hvorfor?
  • Kan dere utifra byggeklossene sette sammen en setning om hva dere som gruppe tror på?
  • Kan dette kalles en felles trosbekjennelse?
  • Er dette noe som kommer til å stå til evig tid, eller er noe i forandring?
  • Hva tror du fyller byggeklossene hos en voksenperson eller en besteforelder?
  • Kan du huske en gang dere endret litt på tankene deres og begynte å tro litt annerledes enn før?
  • Kan du komme på noen møter med andre menneskers tro som gjorde inntrykk på deg?
  • Hva tror politikerne på – og hvordan vil deres byggeklosser fylles med innhold? Hva skiller de politiske partiene når det gjelder verdier og fokusområder?

Øvelse 3: Credo

Print
Gjennomføring:

Det finnes en lang tradisjon for å skrive sin egen, personlige trosbekjennelse. Det er en liten øvelse i å formulere hva som er viktig for meg og hvordan det er henger sammen med min tro. Det finnes til og med trosbekjennelser («Credo» som betyr «jeg tror») som ikke er religiøse. Vi har samlet to trosbekjennelser til inspirasjon for å skrive egne trosbekjennelser i denne øvelsen. 

Les først den apostoliske trosbekjennelsen sammen:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke, (en hellig, katolsk kirke)
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.

Les trosbekjennelsen som Linn Skåber har skrevet nedenfor til sin kirke og sitt nærmiljø (Stedsnavn og gatenavn er ikke så viktige her. Det kunne vært på deres hjemsted og navnene, trikken og cafébordene kan byttes ut med noe dere gjenkjenner dere i derfra):

Jeg tror

Jeg tror på Gud Fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Også tror jeg på andre ting… mindre ting.

På solfylte ettermiddager på Grünerløkka for eksempel. Når det akkurat har regnet og det er dammer på asfalten og glitter i luften… eller at noen bare har spylt asfalten natt til søndag morgen.

Også tror jeg på italiensk is og den franske ostebutikken ved siden av her og på Birkelunden og cafébord og lyden av trikk og lyden av hjerteslag og hun som alltid går og roper uten at vi skjønner hva hun sier, men som gir oss trygghet fordi hun tilhører oss, vårt sted, vår verden

… også tror jeg på møter.

Møter mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, men som snakker til hverandre likevel. Kanskje bare et: «Unnskyld meg» hvis de skulle komme til å skumpe borti hverandre midt i Thorvald Meyers gate eller på et hjørne av Markveien.

Også tror jeg på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanskje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen.

Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke for eksempel. Jeg tror på det høye taket der.

Også tror jeg på mennesker inni disse rommene… som sier: Kanskje «Hei!» eller «Vil du ha en kaffe?» eller «Gud velsigne deg»… og de serverer trygghet og stearinlys og av og til egg og bacon.

Jeg tror på alt dette

Det er dette jeg tror på.

Det er derfor jeg tror på Gud den Allmektige

Himmelens, jordens, nyvasket asfalt, parkenes, og Paulus kirkes skaper.

Amen

Linn Skåbers tekst i anledning folkemøte i Paulus kirke mandag 27. mai 2013. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

En annen personlig tekst som kan brukes som alternativ eller i tillegg til Linn Skåbers tekst er fra et verksted på en «stille dag» i Sofienberg kirke i regi av Pusterommet, forfattet av Linda Mathisen (og gjengitt med tillatelse fra henne):

Jeg tror på ord
som får bli liv
og bo hos oss

Jeg tror på liv
som får bli lek
og danse mellom oss

på baller i lufta
byggeklosser
og tårn som raser
med bulder og brak

Jeg tror på JA
på TAKK
på å ta mørke i mot
på å tørre å kjenne
hvor vondt det gjør
når greiner knekker
når knopper brister
når blad faller

Jeg tror på å ligge i mørket
med skall omkring
være frø
tro på lyset
og jubelen som bryter løs
på andre siden

Hva tror du på?

Skriv din egen trosbekjennelse. Fyll den med minst 8 ting/tanker/følelser/beskrivelser (slik som Linn Skåber) som du tror på, ting som er viktige for deg.
Alternativt kan det deles inn i grupper på 3 som sammen skriver en trosbekjennelse («Vi tror på…»). Se om det er mulig å finne ting som er viktige for deg/dere som kan kobles til Gud, Jesus og Den hellige ånd? Hva gjør at det er så viktig i Apostolikum å nevne alle tre og hva kjennetegner dem?

Samtale:

Apostolikum er resultat av en prosess hvor mange mennesker har forhandlet seg frem til en felles forståelse av hva troen deres innebærer. Svært viktig er det at Gud, Sønnen og Den hellige ånd alle blir omtalt – og at de også omtales som treenig. Linn Skåber har skrevet sin egen, personlige trosbekjennelse, og hos henne «stopper det opp» etter Gud. Hvorfor det tror dere? Og hva inneholder Skåbers tekst som vi ikke finner i Apostolikum?

Med utgangspunkt i apostolikum, Linn Skåbers trosbekjennelse og egne trosbekjennelser (hvis dere ønsker), skriv en trosbekjennelse på tavlen som dere alle kan bli enige om. Begynn med:

Jeg tror på Gud Fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Eller ganske enkelt:

Jeg/ vi tror på …

Bibelstudie: Lukas 7, 1-10, Matteus 13 & Matteus 17, 19-20

Print

Bakgrunn for Lukasteksten:

På Jesu tid var det som nå er Palestina og Israel del av Romerriket som strakte seg over store deler av områdene rundt Middelhavet. Keiseren i Roma var øverste leder og så var det utsendt representanter til ulike områder, som skulle passe på ro og orden. Militærvesenet var på plass i alle områder, og offiserene var en del av dette. Romerne hadde en annen religion enn det som ble praktisert i mange av de lokale samfunnene.

Dette er en troshistorie. Men den er også en historie om tillit på tvers av skiller som vi ikke til vanlig tror finnes der. Hva – og ikke minst hvordan – har den romerske offiseren i Kapernaum fått en tillit til en person som Jesus, som ikke tilhører hans verden? Hva betyr det at han verdsetter en tro som ikke er hans? Han bygger en synagoge for lokalsamfunnet – der han selv er en del av okkupasjonsmakten. Hvorfor gjør han det? Hvordan har han blitt i stand til å se, til å lete, utenfor sin egen verden? Det er ikke bare å tåle – respektere – men innebærer kanskje noe mer?

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne teksten om?
  • Hvem er hovedpersonene?
  • Er det noen overraskelser i teksten?
  • Kan det være at andres tro kan lære oss noe?

 

Bakgrunn for Matteustekstene:

Sennepsfrøet blir brukt som bilde på både himmelriket og på troen i både Matteus og Lukas. Sennepsfrøet er svært lite, men gror likevel til og kan bli opp til fire meter høyt..

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva er tro?
  • Kan tro måles?
  • Ordtaket ”tro kan flytte fjell” er sannsynligvis hentet fra denne bibelteksten. Hva kan det bety?
  • Kan sterk tro også være noe negativt? Kan du gi noen eksempler?

1.3 Hva jeg kaller deg. Hvem tror vi at den andre er?

Print

Jeg sa hei til dem. Ingen svarte. De så på meg og fniste. Usikkerheten vokste. En av jentene som stod ved sykkelstativet, hadde alltid en tendens til å slenge mye med leppa. Selvfølgelig lot hun ikke anledningen gå fra seg. – Hva er det du har på hodet? En pukkel? Tror du at du kan likne på kameler? Alle begynte å le. De lo lenge. Jeg så ned. Tårene prøvde å slippe fri, men jeg fanget dem. […] mobbingen til tross valgte jeg å bære hodeplagget. Prableen Kaur, utdrag fra boken Jeg er Prableen, 2012 (Kaur er sikh, og utdraget beskriver hennes første erfaring med å begynne å gå med turban).

Tema:

Vår egen identitet og tro blir til i møte med andre mennesker. Vi blir påvirket av oppveksten vår og familien og venner. Hvordan påvirkes vi av vårt forhold til andre? Hvordan blir vår identitet negativt påvirket av mennesker rundt oss? Og hvorfor har vi lett for å putte andre i identitetsbåser?

Mål:

Reflektere over hvordan andre påvirker min identitet og tro. Gjenkjenne viktige sider ved Jesu liv og forkynnelse som dreier seg om betydningen av å se seg selv i forhold til andre, også de som ikke er våre nærmeste.

Øvelse 1: Hva vi kaller hverandre, hvem vi er (stille diskusjon)

Print
Gjennomføring:

A3-ark legges utover på forskjellige steder i rommet. Skru på egnet musikk i bakgrunnen. På hvert A3-ark er det skrevet et ord (se nedenfor). Deltakerne sprer seg jevnt utover til alle arkene. De skal skrive sine assosiasjoner rundt ordene. Assosiasjonene trenger ikke være lange, men skal knyttes til hva disse ordene betyr for deltakerne.

Hore
Terrorist
Homo
Gud

Far
Sigøyner
Jøde
Muslim

Kvinne
Venn
Mor
Politisk korrekt

Lykkegjeger
Mann

Radikal

 

 

 

 

   

 Andre alternativer kan brukes, avhengig av sted og kontekst (hvilke positive eller negative (skjellsord-) ord bruker deltakerne til daglig?).

Arkene klistres opp på veggen etterpå og det leses høyt fra dem. Avslutt med samtalerunde på hvorfor ulike/like assosiasjoner er knyttet til ordene.

Spørsmål til samtale:
  • Hva betyr ordene for oss?
  • Er det sammenheng mellom hva ordene opprinnelig betyr og hvordan vi bruker dem?
  • Hvorfor bruker vi slike ord om hverandre
  • Hva er funksjonen ordene har (beskrivende, kjærlig, nedsettende, osv.)?
  • Hvor mye av vår identitet kan vi knytte opp til ett ord (søster/bror, sønn/datter, venn, osv.)?
  • Kan slike beskrivende ord (kallenavn, skjellsord eller andre ord) bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?

Øvelse 2: Skjellsordbok

Print
Gjennomføring:

Be deltakerne om å fortelle hva slags skjellsord som de kjenner til. Lag så en liste på tavla. Kom gjerne med egne forslag til skjellsord som er i bruk for å få frem bredden (som f.eks.: sigøyner, potet/pottit, jøde, hore, homo, pakkis, neger, svarting, vantro, islamist, terrorist, politisk korrekt, mongo, fattig/lasaron osv.).

Ta så hvert ord som kommer opp på tavlen på alvor og spør om noen vet hvor de ulike ordene stammer fra. Hvordan blir de brukt i dag? Utfyll informasjonen fra deltakerne med fakta fra «skjellsordboka» nedenfor. Det kan også være nyttig å sjekke ut www.sprakradet.no for betydning av enkeltord, gjerne i plenum som en del av øvelsen.

Skjellsordbok (veldig ufullstendig. Se om du kan fylle ut med de skjellsordene du kjenner til og legge til definisjon av ordet):

Jævel (fra det norske jævel=djevel) – En større eller mindre djevel som, slik det ligger i en djevels vesen, gjør slemme/onde ting.

Hore (fra proto-germansk karo/keh_ro=«kjær») – en som selger retten til å ha seksuell omgang med kroppen hans/hennes mot betaling. Normalt mest brukt som skjellsord mot kvinner.

Homo (fra gresk homos=lik; filos=venn, like eller elske) – En med homofil legning en som liker eller elsker den som er lik en selv. Ordet finnes også i formen «homse» som skjellsord, men har av mange homofile blitt «tatt opp» som et kjælenavn på andre homofile (se «nigger» under «svarting»).

Jøde (fra hebraisk Yehudah=Judea. Enkelt sagt de som kommer fra området Judea) – En som tilhører den jødiske tro og/eller tilhører den jødiske folkegruppen.

Svarting (fra norsk svart=en kontrast»farge» i likhet med hvit og egentlig ikke en farge, ifølge ekspertene; -ing=endelse fra norrønt -ingr som gjør noe til et substantiv, her ved å personifisere svart eller tingliggjøre en person til å være bærer av «svarthet») – Nedsettende betegnelse som er blitt brukt om mennesker med mørkere hudfarge, vanligvis med bakgrunn fra Afrika.

Neger, se «svarting» (fra negro=svart) – Brukes om mennesker med samme bakgrunn som ved bruken av ordet «svarting». Opprinnelig tenkt brukt i Norge som et «nøytralt» ord for karakterisere menesker med svart hud. I engelsktalende land ble det nedsettende slenguttrykket «nigger» brukt. Av mange svarte særlig i USA «tatt opp» som kjælenavn svarte kan bruke om andre svarte (se også «homse» under «homo»).

Spørsmål til samtalen:
  • Kan vi kategorisere skjellsord (kjønn, seksualitet, gjenstander, egenskaper, tro, stereotypier, osv.)?
  • Hvor mange skejllsord er knyttet opp til kjønn (gutter og jenter)? Hvorfor blir jenter oftere kalt f.eks. «Hore» enn gutter?
  • Hvorfor bruker vi noen skjellsord om hverandre, og hva sier det om de som bruker skjellsordene?
  • Brukes skjellsord blant venner, og hvordan?
  • Har det noe å si hvem som bruker skjellsordene og i hvilken sammenheng de brukes?
  • HVorfor bruker vi noen skjellord om hverandre når det ikke er grunnlag for å bruke dem om andre?
  • Hva er det verste du kan bli kalt?
  • Blir vi vant til å få skjellsord slengt etter oss, kan det bli «normalt»?
  • Kan skjellsord bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?
  • Bruker du skjellsord som «kjælenavn»? Hvorfor bruker enkelte skjellsord som kjærenavn (se i skjellsordboken under «nigger» og «homse»)
  • Er bruken av skjellsord en form for «vold»?

Øvelse 3: Sjiraff- og sjakalspråket

Print

Ikkevoldelig kommunikasjon (NVC) utviklet av psykologen Marshall B. Rosenberg.

Gjennomføring:
  • Leder spør forsamlingen om det er noen som kan tenke seg å tegne en giraff på tavla. Det er flere fordeler med denne inngangen. Ofte er litt sjenerte ungdommer gode til å tegne. Da får de anledning til å markere seg. I tillegg kan tegningen ofte være litt morsom og skape god stemning.
  • Leder spør videre hva som kjennetegner en giraff? Hun forstørrer eller utfyller tegningen med det som blir sagt i rommet. Noe som bør nevnes er:
    • Lang hals som gir overblikk.
    • Store øyne som ser nøye etter hva som rører seg.
    • Lange, tynne ben som gjør at den ofte beveger seg sakte.
    • Det sies at giraffen har verdens største hjerte.
    • Store ører.
    • Vegetarianer og derfor fredelig for andre dyr og mennesker.

  • Leder spør så om noen kan tegne en sjakal. Gå gjennom samme prosedyre her. Hva kjennetegner en sjakal? (Hvis sjakal er et ukjent dyr for deltakerne, kan du som leder velge et annet rovdyr som har tilsvarende kjennetegn) Noe som bør nevnes er:
    • Beveger seg fort.
    • Beveger seg etter instinkt som lukt.
    • Et rovdyr med spisse tenner.
    • Angriper.
    • Lite/vanlig hjerte.
    • Har behov for å få sine behov tilfredsstilt umiddelbart.
    • Er lav og har ikke overblikk.
  • Eksemplene på kjennetegn symboliserer hvordan man tenker om disse dyrene og stemmer ikke nødvendigvis med deres virkelige trekk. Men kjenntegnene kan inspurere til en refleksjon om hva slags kommunikasjon som fungerer best. 
  • Sjiraffen:
    Jeg-språk. Snakker ut fra seg selv. F. eks: Jeg tenker at det er rotete her, jeg tror at … , jeg opplever at …
    • Venter med å uttale seg til en har fått oversikten over situasjonen.
    • Lytter til det den andre har å si.
    • Lytter til hjertet sitt.
  • Sjakalen:
    • Du–språk. Snakker bare om den andre som om den vet alt hva den andre tenker. For eksempel: Du  roter alltid her, du er en så rotete person, du tror at jeg ikke bryr meg, liksom …
    • Uttaler seg før den har analysert situasjonen.
    • Uttaler seg mens den har mange følelser som sinne og frustrasjon.
    • Snakker før den lytter.

    Mens sjakalen bare reagerer uten å tenke, så går sjiraffen gjennom fire faser når den uttaler seg:
        a) Observasjon. Gir uttrykk for hva den ser og hører. Uten å bedømme!
        b) Følelsen. Gir uttrykk for hva opplevelsen gjør med egne følelser.
        c) Behovet. Gjør seg opp en vurdering av hva en selv trenger for at det skal bli bedre.
        d) Anmodning. Den siste fase går på å gi en presis formulering av hva en har bruk for (noe som er gjennomførbart og konkret).

  • Deltakerne kan gå sammen to og to. Den ene kan begynne med å bruke sjiraffspråket og fortelle hvordan hun ønsker at konfirmantleiren skal være/beskriver hvordan den har vært. Den andre skal så gjøre det samme, men bruke sjakalspråket i stedet. Andre eksempler det går an å bruke er: Én er alltid sent ute (ungdom–ungdom) eller den ene rydder aldri rommet sitt (ungdom–voksen).

  • Refleksjon i plenum.
    • Hva følte den som ble snakket til av en giraff?
    • Hva følte den som ble snakket til av en sjakal?
    • Har du noen gang opplevd at noen andre har brukt sjakalspråk?
    • Hvordan kan kunnskapen om sjiraff- og sjakalspråket være et nyttig verktøy i hverdagen?
    • Er det noen ganger vi bør/ kan/ har «rett» til å bruke sjakalspråket?
    • Hvordan kan en øve seg i sjiraffspråket?
    • Kan du tenke deg noen fortellinger fra Bibelen der sjiraffspråket og sjakalspråket blir brukt?

Øvelse 4: Tusen tegninger

Print

Vi har gode erfaringer med bruk av Karpe Diems tekster i samtaler med ungdom om fordommer, identiet og ordbruk.

Gjennomføring:

Søk opp musikkvideoen og spill av Karpe Diems «Tusen tegninger». Finn gjerne også en tekst som kan skrives ut og gis til deltakerne. 

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Etter avspilling av musikk/video leser alle en setning fra sangen hver.

Forklaringer:

Innledningsresitasjonen er på arabisk: «Dommedagen, paradis eller helvete. Hvis det er paradis, vil jeg se Gud.» «Baba» er et annet ord for «far».

Spørsmål til samtale:
  • Hva syns du om denne sangen?
  • Hvorfor likte du den/Hvorfor likte du den ikke?
  • Hva er budskapet i sangen?
  • Hva har teksten med tro å gjøre?
  • Hva har teksten med gruppetilhørighet og båstenkning å gjøre?
  • Hva mener Magdi med svart, hvit og grå?
  • Denne sangen ble brukt av mange i etterkant av 22. juli 2011. Hvorfor det?
  • Er det annen musikk og tekster du kjenner til som tar opp samme tema?
  • Hva forteller denne teksten om Magdis forhold til Gud? Kjenner vi oss igjen i dette? Hva er eventuelt likt og/eller ulikt?
  • Kan vi utifra sangen finne måter å være på som endrer måten vi setter andre i bås?

 

Bibelstudie: Matteus 15, 21-28

Print

Bakgrunn:

Geografi og etnisitet

I denne bibelteksten beveger Jesus seg nordover langs kysten til det som i dag fortsatt heter Tyr eller Sour, og ligger i dagens Libanon. På Jesu tid var hele regionen del av Romerriket, som del av provinsen Syria, og mennesker med ulik religiøs bakgrunn levde ikke langt fra hverandre. I dagens fortelling hører vi om en kvinne som kom fra en annen tradisjon enn Jesus selv. Jesus var jøde og hadde vokst opp i en jødisk familie, med jevnlige besøk til synagogen og markering av jødiske høytider. Hun derimot, var i følge Matteus kanaaneer, og i parallellhistorien i Markusevangeliet kan vi lese at hun var fra folket som kalte seg fønikere. I Det gamle testamentet kan vi lese om kanaaneerne som bodde i området hvor jødene bodde, men det var ikke vanlig å kalle folk i Tyros for kanaaneere på den tiden evangeliene ble skrevet ned. Hvorfor da Matteus omtaler kvinnen som dette, vet vi ikke. Det kan kanskje ses i sammenheng med en lang konflikt mellom hebreere og kanaaneere i landet. I denne fortellingen møter vi Jesus med en klar forestilling om hvem som er utenfor og innenfor, og det er ingen tvil om at vi får høre en samtale/diskusjon mellom Jesus og en som ikke var jøde.

Kjønns- og maktstrukturer

Det var ikke vanlig at en kvinne tok kontakt med en fremmed mann. Det var heller ikke vanlig at en mann verken tok kontakt med eller lyttet til en fremmed kvinne. Vi vet ikke hva slags status denne kvinnen hadde i sitt eget samfunn. Det som samtidig kommer frem i teksten i Markusevangeliet er at kvinnen snakker gresk og eier en seng, noe som betyr at hun sannsynligvis var en ganske ressurssterk kvinne, kanskje både økonomisk og sosialt. Slik må vi også ta i betraktning at ikke alle nødvendigvis hadde muligheten til å gjøre det samme som henne. Kvinner i verden i dag er som på Jesu tid i svært ulike posisjoner. Noen er undertrykt i kraft av sitt kjønn, noen er også diskriminert religiøst, etnisk, økonomisk og ut fra klasse. Skjellsord: En hund (valp). I sammenhengen Jesus bruker ordet her er det et nedlatende ord. Det er noe mindreverdig og urent.

Skjellsord:

En hund (valp). I sammenhengen Jesus bruker ordet her er det et nedlatende ord. Det er noe mindreverdig og urent.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:

  • Hva legger du merke til i teksten? Noe du syns er interessant? Merkelig? Provoserende? Fint?
  • Hva får vi vite om personene i teksten?
  • Hvem er hovedpersoner i fortellingen?
  • Ser du noen paralleller mellom bibelteksten og øvelsen(e) vi gjorde i forkant?
  • Hva handler denne fortellingen om? Hva er tema?
  • Hvordan er samtalen og hvordan utvikler den seg?
  • Hvordan kan denne samtalen handle om makt og avmakt?
  • Undersøk hva Jesus sier og gjør i denne teksten. Hvordan synes du Jesus behandler kvinnen i teksten?
  • Hvorfor sammenlignet Jesus kvinnen (og kanaaneerne) med hunder? Er ikke dette et skjellsord?
  • Hva er maktforholdet mellom Jesus og kvinnen i forhold til samtalen de har, og måten de snakker med hverandre?
  • Hva gjør kvinnen?
  • Hva formidler Jesus om Gud?
  • Kan du kjenne deg igjen i denne fortellingen?
  • Hvem kan være barna og hundene i dagens samfunn?
  • Hva har folkegruppe og religion å si i denne fortellingen?
  • Hva kan denne fortellingen lære oss om hvordan forholde oss til mennesker med annen bakgrunn enn oss selv?

Sier vi