2. Avsløre frykten: Gruppetenkning, fordommer og rasisme.

2.1 Frykt og fordommer

Print

Mennesker hater hverandre fordi de frykter hverandre.
De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre.
De kjenner ikke hverandre fordi de ikke har kontakt med hverandre. De har ingen kontakt med hverandre fordi de lever atskilt.

Martin Luther King jr.

Tema:

Hva frykter vi mest: å bli holdt utenfor eller å stå overfor det vi ikke kjenner? Er vi redd for «de fremmede»? Hvordan reagerer vi på det vi opplever som skremmende? Ofte går vi i forsvarsposisjon eller blir sinte, men hva er det som gjør at vi reagerer sånn? Ville vi reagert sånn hvis vi kun var opptatt av fakta og ikke hadde tatt hensyn til alt vi er blitt fortalt uten å vite om det virkelig er sant?

Mål:

Få deltakerne til å reflektere over hva som skremmer oss, hvordan vi reagerer når vi blir redde og om det er grunn til å bli redd. La deltakerne reflektere over å være på «utsiden». Har vi fordommer som gjør at frykten ikke er begrunnet i virkeligheten, og kan vi lære oss å se våre egne fordommer? 

Øvelse 1: Inn i sirkelen

Print

 Denne øvelsen er skrevet ned med inspirasjon fra Harald Vikens Manual in non-violent Communication and Mediation, Røde Kors. En variant finnes også i Geir Dales bok Fra konflikt til samarbeid – grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. 

 
Gjennomføring:
Be to eller tre frivillige gå ut på gangen. Når disse er ute av rommet og ikke kan høre hva som blir sagt, instruerer du resten av gruppen. 
 
Be deltakerne om å stå tett sammen i en sirkel, låse armene godt sammen, og vende ansiktene inn mot sirkelen. Deres oppgave er å stå sammen og ikke la andre komme inn. Med ett unntak, nøkkelen til øvelsen: om de «utestengte» ber høflig om å få lov til å komme inn i sirkelen. Da slippes de umiddelbart inn i sirkelen og blir en del av den. Hvis sirkelen skulle ødelegges og noen av deltakerne blir dratt ut, er det viktig at sirkelen åpner opp for ham/henne på en annen side. Ingen fra gangen skal få komme inn i sirkelen ved hjelp av fysisk makt. 
 
De frivillige på gangen blir så fulgt inn i rommet, en og en eller to og to. De blir forklart at de skal komme seg inn i sirkelen til de andre, om de er to gjerne gjennom å samarbeide (snill versjon). De kan også få lov til å konferere seg imellom om hvordan de skal gjøre det. 
 
 
 
Spørsmål til samtale:
  • Hva så de frivillige da de kom inn i rommet? 
  • Hva gjorde de frilillige da de kom inn i rommet? 
  • Hvordan oppleves det å se alle de andre stå sammen med ryggene til? 
  • Hvilken strategier/teknikker ble brukt? 
  • Hva fikk henne/ham til å endre strategi? 
  • Hvordan var det å oppdage «nøkkelen»? 
  • Hvordan opplevdes det å være en del av sirkelen? 
  • Hvordan opplevdes det å stenge noen ute? 
  • Hva slags følelser hadde de i ringen for den som var utestengt? 
  • I hvilke andre situasjoner har deltakerne opplevd det samme? 
  • Endret deltakerne følelser underveis? 

     

Øvelse 2: Klappe hverandre inn i sirkelen

Print

En versjon av denne øvelsen er muntlig overlevert av Harald Viken som er instruktør ved Røde Kors Gatemekling.

Gjennomføring:

Alle går ut av rommet med unntak av 3-4 frivillige personer inkludert leder (dette kan gjerne være de to-tre som i forrige øvelse var «utenfor»). Dere setter dere i en liten sirkel på gulvet eller på stoler. En gjenstand (f.eks. bok) plasseres lett synlig utenfor sirkelen, og i midten av sirkelen kan det ligge en liten duk/stå et lite bord/eller lignende.

En av personene fra utsiden blir ropt inn i rommet. Den eneste instruksjonen de utenfor har fått er at de skal få hjelp til å finne ut hva de skal gjøre, men uten å stille et spørsmål, de må «føle» seg frem. I sirkelen sitter alle med «steinansikter» og ser innover. Når personen utenfra nærmer seg gjenstanden (boken), begynner dere forsiktig å klappe i hendene. Når personen tar opp boken, klapper dere kraftigere. Når personen går med boken inn mot sirkelen, klapper dere enda kraftigere, helt til personen legger boken på duken/bordet i midten, da er det vill jubel! Den første blir innlemmet i sirkelen, og neste person slippes inn. Det kan være lurt å legge ut to like gjenstander (to bøker) for de to siste som slippes inn, avhengig av hvor trygge deltakerne i gruppen er på hverandre.

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan opplevdes det å se alle i sirkelen sitte med steinansikter da du kom inn?
  • Hvordan var det å komme inn uten å ane hva du skulle gjøre?
  • Hvilke strategier/teknikker ble brukt for å finne ut hva du/dere skulle gjøre?
  • Hva fikk deg til å endre strategi?
  • Hvordan var det å oppdage «nøkkelen»?
  • Hvordan opplevdes det å være en del av sirkelen?
  • Endret deltakerne følelser underveis?

Øvelse 3: Hybelannonsen

Print

Øvelsen er omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Gjennomføring:

Øvelsen består av to faser:

Fase 1:

1. Del deltakerne inn i grupper på tre-fem personer og fortell høyt:

Familien din har to hybelleiligheter i kjelleren som du og din storebror har fått. Din storebror har imidlertid akkurat flyttet til Australia for å studere, og foreldrene dine har bestemt at hans hybelleilighet nå skal leies ut. Du og leieboeren får adskilte rom og bad, men dere har rom vegg i vegg med hverandre. Dere setter inn annonse i avisen og får syv svar. Du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn.

2. Si klart i fra at deltakerne først skal jobbe alene. Del ut liste 1 til hver av dem (begge listene finnes i utskriftsversjon nederst på denne siden). Gi deltakerne fem minutter (maks ti minutter).

3. Bryt inn og forklar at hver gruppe nå skal bli enige om en felles rangering (maks 15 minutter).

4. En deltaker fra hver gruppe presenterer så sin gruppes rangering og begrunner denne. Leder/lærer skriver rangeringene opp på tavla.

Fase 2:

1. Fortell så høyt:

Alle kommer uansett på visning, og dere får følgende tilleggsopplysninger om de som har svart på annonsen. Vurder søkerne på nytt.

2. Del ut liste nr. 2. Gi deltakerne fem minutter til å rangere søkerne på nytt. Hver gruppe skal bli enige om en rangering og presentere for resten. Skriv så opp resultatene av rangeringene i gruppene i et skjema på tavla.

Sett av 15 minutter til samtale i plenum til slutt.

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan klarte dere å bli enige?
  • Hva var viktigst for ditt/deres valg?
  • Forandret tilleggsopplysningene prioriteringen?
  • Var det noen dere ikke ville valgt inn til visning?
  • Hva er konsekvensen av valgene dere har gjort?
  • Hvem fikk ikke hybel av noen av dere?
  • Hva er diskriminering?
  • Har dere eksempler på diskriminering i dagens samfunn?
  • Har dere eksempel på diskriminering i kristne miljøer?
  • Hvor kommer disse holdningene fra?
  • Er det noe du selv mener, eller er det noe du har hørt fra andre?

 

Liste 1: e-poster

1.     Vi trenge leilighet. Jeg er utdanna murer men har ingen jobb nå. Vi komme fra Polen 1 år siden. Min kone og jeg går på norskkurs. Skriv til oss: Anna og Konrad Elschpeta.

 

2.     Jeg heter Aziz, er 26 år og Vålerengafan. Jeg er kjempeinteressert i hybelen. Har BMW og terrieren Creon. Han er en god vakthund, men kjempesnill. Kan nås på mobil når jeg ikke pumper jern på treningssenteret. 91… .

 

3.     Sebastian, en 24 år gammel student som studerer til å bli legesekretær, og hunden Odin, trenger hybel. Telefon: 48… .

 

4.     Jeg, Petter Jensen, ser etter et sted å bo for et vennepar. De er i slutten av 20 – årene og veldig hyggelige. Kan hjelpe til med praktisk arbeid. Ring meg på tlf 93… .

 

5.     Nora heter jeg, er 21 år, og er veldig interessert i hybelleiligheten dere leier ut. Jeg er sykepleierstudent på 2. året og leter et sted å bo nært høyskolen. Det blir for lang pendlevei på hverdagene fra mine foreldre i Moss, men kommer til å være mest hos dem i helgene. Jeg kan kontaktes på 23…

 

6.     Halla! Topp annonse dere hadde på finn.no! Jeg trenger en plass å bo så fort som bare f… Grei og litt vill jente som vil bort fra mor og far (de betaler – de har mye penger). Trude, tlf: 94…

 

7.     Jeg hørte om leiligheten deres i dag. Jeg ønsker å starte et nytt og bedre liv med Jesus som har frelst meg. Jeg ønsker å bosette meg utenfor sentrum og håper at dere vil gi meg sjansen. Ring tlf 22… og spør etter Tor Gunnar.

 

Liste 2: På visning

 

1.     Konrad og Anna synes leiligheten er flott. Konrad har problemer med å komme inn døra til badet på grunn av overvekt, men ellers er de svært fornøyd.

 

2.     Aziz er ansatt via et antivoldsprosjekt og jobber med ungdomsavdelingen i Vålerenga fotballklubb. Han er blant annet fotballtrener for 2 lag og holder kurs på skoler i Oslo om kommunikasjon og antirasisme.

 

3.     Odin er en svær rottweiler. Sebastian er snauklipt og har oppbrettede olabukser og armyboots. Han spør om det bor noen «pakkiser» i nabolaget og virker lettet når du sier nei. Han har vært student i 3 uker.

 

4.     Petter Jensen er miljøarbeider i Frelsesarmeen og kommer med sine venner, Georgiana og Stefano, som smiler fra øre til øre når de ser hybelleiligheten. I fjor mistet de jobben i Portugal og leter nå etter strøjobber i Norge for å kunne finansiere skolegang for sine 3 barn i Romania. Til vanlig sover de i bilen sin, men etter at Georgiana fikk en liten stilling i Kirkens bymisjons arbeid for rom, har de nå tatt seg råd til å bo et sted hvor ikke politiet jager dem.

 

5.     Nora er høflig og ydmyk. Hun er kledd i langt skjørt med en vid overdel. På hodet har hun en hijab med rosemønster satt stramt på plass av gullfargede nåler. Faren er med på visningen, og er den av de to som snakker mest. Nora er stort sett stille.

 

6.     Trude hadde med seg vennene, Hilde og Alexander, da hun kom. Hun er 16 år og går første året på tømrer, yrkesfaglig utdanning. Hun er aktiv i Amnesty og i Natur og ungdom. Hun opplyste at hun ville respektere de reglene som gjaldt for leiligheten og at hun ikke ville lage bråk.

 

7.     Tor Gunnar la «alle korta på bordet» og fortalte at han har hatt problemer med alkohol og narkotika. Han har vært gjennom diverse kursopplegg som ikke fungerte for ham. Det var først da han fant Jesus for 6 måneder siden at han klarte å slutte. Han vil bli fulgt opp jevnlig av Blå kors. Tor Gunnar har fått praksisplass på Sætre kjeksfabrikk og skal begynne der på mandag. På fritiden oppsøker han homoutestedene i Oslo for å omvende dem fra et liv i synd.

 

Ark til utskrift

Lister hybelannonsen

Øvelse 4: Hvem står igjen?

Print

Øvelsen er en omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Bakgrunn:

Det norske samfunnet skal sikre borgerne mot diskriminering. Likevel varierer mulighetene til jobb, bosted og utdanning avhengig av blant annet hudfarge, religiøs tilhørighet, kjønn, legning, klassebakgrunn og funksjonsevne.

Før du begynner:

Vedlagt finner du 21 roller til bruk i denne øvelsen.Ark med roller for utskrift finnes også tilgjengelig på www.siervi.no.Les gjennom påstandene før du gjør øvelsen og velg ut dem du synes passer best for gruppen og for ditt formål med øvelsen. Vi anbefaler at to og to deltakere får samme rolle hvis det er flere deltakere enn tilgjengelige roller. Dette vil i enda større grad tydeliggjøre tankene deltakerne gjør seg rundt rollene som er med i øvelsen.

OBS!

Erfaring tilsier at rollene kan være litt vanskelige å forstå, særlig for de yngste deltakerne. Det kan særlig komme opp spørsmål om hvilket kjønn og etnisitet rollefigurene har, men også opplysninger om boligsituasjon, familie, bakgrunn, alder osv mangler i flere av rollebeskrivelsene. Dette er bevisst utelatt for å tydeliggjøre hva elevene selv legger i rollen de får tildelt. Ved spørsmål om dette anbefaler vi at du som leder oppfordrer deltakerne til selv å legge til de opplysningene de opplever at mangler.

Gjennomføring:

  • Del ut lapper med roller. Be så deltakerne om å lese teksten på lappene, og si at de ikke skal vise lappene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltakerne en og en. Be deltakerne tenke gjennom rollen sin en kort stund og legge til de opplysningene som ikke står på arket. Skap en god atmosfære og be deltakerne være stille mens de setter seg inn i rollen de er tildelt.
  • Be så deltakerne om stille seg opp på en linje ved siden av hverandre, uten at de begynner å snakke sammen. Fortell deltakerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle, skal de ta et steg fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Les hver påstand to ganger om nødvendig. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltakerne tenke seg om. 
  • Når du er ferdig med påstandene, ber du deltakerne om å sette seg ned på gulvet på den plassen der de havnet. 

Gå rundt til hver enkelt deltaker og samtal med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  • Hvilken rolle fikk du og hva la du selv i rollen? (Dette spørsmålet er en bra måte å løfte frem usynlige normer hos deltakerne på. Åpne gjerne opp for respons fra de andre deltakerne på hver rolle)
  • Kunne rollen din havnet et annet sted?

Når du har snakket med alle, kan deltakerne samles i en sirkel for en oppsummerende samtale med følgende utgangspunkt:

  • Hvordan føltes det å ta et skritt frem – hvordan føltes det å bli stående igjen?
  • Hvordan kan man gå videre når man har fått kunnskap om fordeler og ulemper samfunnet gir enkeltmennesker?
  • Hva kan man gjøre for å motvirke ulikheter og urettferdighet?

 

Roller:

  1. Du er medlem i et politisk ungdomsparti. Foreldrene dine flyktet til Norge på 70-tallet. Hver søndag går du til gudstjeneste i Den katolske kirken i byen du bor.
  2. Du er 14 år og muslim. Foreldrene dine er begge professorer på universitetet.
  3. Du er 12 år og kom til Norge fra Syria for et år siden sammen med en tante. Du er kristen.
  4. Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for blinde.
  5. Du er 18 år og har aldri vært på ferie utenfor Norge. Det er alltid lite penger til mat på slutten av måneden. Du har lyst til å studere, men må jobbe.
  6. Du lever som ulovlig innvandrer. Du bor sammen med familien din fra Irak. Du går i 9. klasse og drømmer om å bli lege.
  7. Du er en 15 år gammel gutt som er leder i elevrådet og er skoleflink. Du har blitt utredet for angst og depresjon, og føler at livet ofte ikke er verdt å leve. 
  8. Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet. 
  9. Du er en gutt og bor i en bydel i Oslo. Moren din jobber som renholder og faren din er arbeidsledig.
  10. Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på et lite sted på Sørlandet.
  11. Du er en femten år gammel adoptert jente som bor hjemme hos foreldrene dine i Nord–Norge.
  12. Du er en 17 år gammel gutt som nettopp har blitt far. Du går på videregående skole.
  13. Du er 15 år gammel gutt fra Midtøsten som nettopp har kommet alene til Norge.
  14. Du er en hvit mann på 25 år som studerer økonomi og spiller tennis på fritiden.
  15. Du er 25 år, utdannet tømrer, og leter etter jobb i Norge. Din kone og din to år gamle datter bor i Polen og er avhengige av din inntekt.
  16. Du er en tretti år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år.
  17. Du er en singel mann på 32 år som jobber på en videregående skole. Moren din er jøde.
  18. Du er politiker i kommunen der du bor, er gift, har tre barn og dysleksi.
  19. Du er en 30 år gammel skuespiller med jødisk bakgrunn som jobber som hjelpepleier.
  20. Du har nettopp flyttet til en ny videregående skole. På forrige skole ble du stempla som hore etter at det ble delt nakenbilder av deg på Snapchat. 
  21. Du er født i en jentekropp, men har hele livet kjent at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere.

 

Påstander: 

Gå ett skritt frem hvis påstanden stemmer med din rolle (bli sående hvis påstanden ikke stemmer):

  1. Jeg har ferie de samme dagene som min religions høytider. 
  2. Ingen har noen gang spurt om jeg er gutt eller jente.
  3. Jeg har nok penger og trenger ikke spare for å ha råd til å betale for det jeg trenger i løpet av en måned.
  4. Ingen har forklart humøret mitt med at jeg har mensen.
  5. Jeg føler meg trygg og trenger ikke å være urolig for fremtiden min.
  6. Jeg har aldri opplevd at navnet mitt er et problem.
  7. Jeg føler at språket mitt, religionen min og kulturen min respekteres av samfunnet jeg lever i.
  8. Jeg stoler på politiet.
  9. Jeg kan kjøpe sminke og plaster som har samme farge som min egen hudfarge.
  10. Jeg har aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av hvem jeg er kjæreste med.
  11. Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med.
  12. Jeg har aldri opplevd at noen har kastet skeptiske blikk eller skjellsord etter meg på byen.
  13. Ingen har spurt meg hvilket land jeg egentlig kommer fra.
  14. Folk tror jeg har gode datakunnskaper.
  15. Jeg har råd til alt jeg har lyst på.
  16. Jeg har et norsk pass.
  17. Jeg kommer inn i bygninger uten problemer, selv om det er trapper opp til døren.
  18. Jeg har aldri skammet meg over klærne mine eller hjemmet mitt.
  19. Jeg føler at mennesker hører på meg og tar meg på alvor.
  20. Jeg kan gå til legen uten å ha med tolk.
  21. Jeg kan gå hånd i hånd med den jeg elsker uten å få rare blikk.
  22. Jeg har råd til den telefonen jeg har lyst på.
  23. Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil.
  24. Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene.
  25. Det er lett å få informasjon på morsmålet mitt.
  26. Ingen har kalt meg «søte, lille deg».
  27. Jeg er ikke på vakt når jeg går alene forbi en gruppe menn.
  28. Jeg har aldri behøvd å fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har. 
  29. Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke.

Ark til utskrift:

Roller_hvem står igjen

Påstander_hvem står igjen

 

 

Bibelstudie: Matteus 23, 31-46 og Lukas 8, 40-56

Print

Bakgrunn for Matteusteksten:

Domsteksten som bilde på utestengelse
Domsteksten er en tekst som berører oss sterkt. Den berører frykten for dom og utestengelse. Den tar på alvor frykten vår for ikke å strekke til og gjøre det rette. Det skremmende bildet av en evig dom og en evig straff kan lett overskygge hvor sterkt teksten vitner om hvor viktig sosial rettferdighet er i vår jødisk-kristne tradisjon. Utestenges du fra fellesskap med andre oppleves det som en dom og en straff. Dette er gjenkjennelig fra historier om mobbing og diskriminering. Her går Jesus i rette med utestengelse ved å vise at han også er den utestengte.

Dom over hedningene

Matteusevangeliet er skrevet i etterkant av tempelets fall i Jerusalem i år 70. Evangeliet vitner om at forfatteren(e) har opplevd dype splittelser og vanskelige tider, som lett kunne tolkes som et tegn på de siste tider. Jesus holder en lang tale om prøvelser og vanskeligheter de troende går i møte. Tanken på en endelig dom når Messias kommer var ikke ukjent i samtiden. I den jødiske tradisjon som Matteus er skrevet innenfor, finnes det en tenkning om en egen dom for hedningene (de som ikke var jøder eller kristne). De skulle dømmes ut fra hvordan de har behandlet de troende. Her er det behandlingen av disse mine minste/søsken, de troende, som er domsgrunnlaget. Folkeslagene, eller hedningene, må ikke bli lik de troende for å bli frelst, men blir inkludert i Guds rike på bakgrunn av hvordan de har behandlet sine medmennesker.

Gode gjerninger

Teksten forteller at gode gjerninger kan frelse hedningene. Den sier dermed ikke noe direkte om vår forpliktelse til å gjøre gode gjerninger. Likevel ligger det en underliggende forventning i Matteustekstene om sosialt engasjement. Det gjelder også de som i teksten allerede er inkludert i fellesskapet.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva tenker du om denne teksten? Er det noe du reagerer på? Noe du syns er rart? Noe du syns er skremmende?
  • Hva tenker du om billedspråket i teksten (f.eks. om inndelingen i sauer og geiter)?
  • «Det dere gjør mot en av disse mine minste, har dere gjort mot meg».
  • Hva sier denne setningen om Jesus?
  • Hvem er «mine minste»?
  • Hva forteller teksten om sosialt ansvar?
  • Hva forteller teksten om utestengelse og frykt?
  • Hvordan fungerer utestengelse i dag?
  • Hvordan kan denne teksten brukes til å undertrykke mennesker?
  • I denne teksten snakker Jesus om hvordan folkeslagene eller hedningene, de som ikke tror på ham, skal dømmes på bakgrunn av hvordan de har behandlet «disse mine minste». Hva forteller det om vårt etiske ansvar, også overfor ikke-kristne?
  • Hvordan deler denne teksten mennesker opp i grupper?

 

Bakgrunn for Lukasteksten:

I Lukasteksten er det Jesus som frigjører, en som gjenoppretter sosiale relasjoner og trygghet, vi er vitne til. Under menstruasjon ble kvinner regnet som urene og skulle holde seg borte fra sosiale fellesskap til blødningene var over. For kvinnen som hadde hatt blødninger i tolv år (like lenge som alderen på den døende datteren) innebar det en permanent utestengelse fra samfunnet. Bare det å nærme seg en menneskemengde var en risiko, som hun kanskje gjorde ut i fra desperasjon. Kvinnen og den tolv år gamle datteren, som begge er preget av sykdom, urenhet og død, blir igjen inkludert i fellesskapet og kalt døtre.

Spørsmål til samtale:
  • Hva tenker du om denne teksten i forhold til den forrige vi leste?
  • Hva sier denne teksten om utestengelse?
  • I fortellingen blir Jesus dyttet rundt i folkemengden, mens i Matteusteksten er han både Menneskesønnen som sitter på en trone og den som viser seg i alle trengende. Ta utgangspunkt i disse bildene av Jesus og samtal om hvem Jesus er.
  • Jesus sier «Frykt ikke, bare tro … » Er det mulig å forholde seg til det vi er redd for på en så enkel måte? Kan slik tro endre våre fordommer?

2.2 Den ubehagelige sannheten om oss selv

Print

Først forfulgte de kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist.
Så forfulgte de fagforeningsfolk, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsmann.
Så forfulgte de jødene og sigøynerne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde eller sigøyner.
Så forfulgte de katolikkene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke katolikk
Når de så forfulgte oss, var det ingen igjen som kunne protestere.

Martin Niemöller (1945), tysk antinazistisk prest
(Det finnes flere versjoner av dette sitatet.)

Tema:

Hva er som gjør oss ille til mote, som gjør at vi føler ubehag i møte med andre mennesker? Hva fører ubehaget til? Hva er som skjer når vi reagerer med sinne og aggresjon mot mennesker vi møter? Kan vi skille mellom berettiget og uberettiget sinne, eller til og med hat, mot et menneske eller en gruppe mennesker?

Mål:

La deltakerne reflektere over når irritasjon og sinne blir usaklig og irrasjonell. Hva er det i oss som fører til det? Hvordan kan vi håndtere slike situasjoner overfor oss selv? Og etterpå overfor dem det gikk ut over?

Øvelse 1: Mormor var rasist

Print
Gjennomføring:

Lytt til sangen Mormor av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre fra albumet Fra øverste hylle (2004), mens alle følger med på teksten på papir.

Mormor

En gang trodde folk at hekser burde brennes
at jøder hadde horn og burde – sendes i hvert fall til Sverige (eller bortover der)
trodde folk på … hva tror vi på nå?
En gang trodde folk at jorden var flat som en kake og stor
det trodde for eksempel min bestemor – at jorden var jo stor – mens hun levde –
min bestemor – uendelig stor
Min mormor hadde aldri sett en neger,
men hun hadde sett bilder av en, nemlig et bilde i Allers illustrerte Familieblad
av Benjamin «Evil» Washington.
Han var neger og myrdet fire mennesker
i Visconsin og ble henrettet i St.Quentin i 1921.
Sett en neger?
Jeg tror ikke hun noen gang så en svenske.
For verden var meget stor den gangen min bestemor levde.
Uendelig stor.
Jeg skal forsøke å fortelle hvor stor verden var:
Min bestemor bodde i Øvre Sirdal i Vest-Agder.
Vi, det vil si mine foreldre, mine to brødre og jeg, bodde på Grorud.
En gang kom min bestemor på besøk til jul.
Da hadde hun først gått, på sine bein, tre mil til Tonstad.
Der overnattet hun hos sin søster, som bodde der.
Neste dag tok hun en liten vedfyrt dampbåt over Sirdalsvatnet til Moi. Derfra reiste hun med tog til Flekkefjord hvor hun overnattet hos en annen søster som var gift med postmesteren i Flekkefjord.
Tredje dagen tok hun kystruta, Gandsfjorden, Stavangerske Dampskibsselskap, til Oslo. Det tok to døgn. Hun hadde altså reist i fire døgn fra Vest-Agder til Oslo. Og enda var det en time igjen med bussen til Grorud.
Det er klart at verden var stor …
Da hun kom hadde hun fotsid, svart kjole med slåtte knapper hele veien ned fra halsen. Til hverdags gikk hun med tresko, men på reise hadde hun svarte sko. Hun hadde en koffert og en brun pappeske.
Min bestemor hadde altså aldri sett en neger og sannsynligvis aldri sett en svenske. Men hun hatet svensker fordi hennes yngste bror, Jørn, ble stukket med kniv av en svenske på en bar i Detroit i 1918.
Senere viste det seg at han ikke var svensk, men tysk, men visstnok med svensk mor. Eller var det far ….?
Min bestemor var ganske liten av vekst. En liten dame i svart fotsid kjole. Hun var meget snill mot oss barn.
Hun stekte rislapper og sa:
«No må di være gilde, bodn, og ete dokke mette».
Min bestemor visste at negre drepte folk i Amerika, at svensker stakk med kniv. Dertil, kom det frem, mislikte hun katolikker, tyskere, jøder og utlendinger.
Hun regnt dem som ukristelige (hun var sterkt troende), umoralske, upålitelige. Dertil henfalne til drikk, for hva skulle de ellers på den baren i Detroit? Min vesle mormor var rasist.
Hun var snill …
Hun hadde sett nissen flere ganger i kveldsmørket utenfor kjøkkenglaset.
Vi var hjemme hos henne i sommerferien og hun viste meg stedet hvor nissen hadde stått.
«Der sto han og glåbte. Ein liden tasse.»
Hun var, naturligvis, rasist, og jeg var meget glad i henne.
Hun, min bestemor, var rasist, men det var ikke så farlig, for hun møtte ingen svensker og ingen negre og ingen katolikker for verden var så stor.
De visste ikke hva hun mente om dem og hva de mente om henne er ikke godt å si.
Hun var redd for svensker, negre og kinesere og det er ikke mye å si på det, for hva visste hun om kinesere?
Når man tenker på hvor langt det var, den gangen, fra Øvre Sirdal til Grorud, hvor langt var det ikke da til Kina?
Redd for kinesere …?
Hun var redd for stavangerfolk, min mormor, mens hun levde. Hun er død nå, for mange år siden.
En gang trodde folk at for eksempel en skomaker
burde holde kjeft og ikke tro at han var for eksempel baker
kort sagt: Burde bli ved sin lest
trodde folk var best, det trodde de på
hva tror vi på nå?
Min vesle mormor trodde at jorden var flat –
og stor, men tiden går.
Hva er det nå vi tror … ?

Teksten er gjengitt med tillatelse fra rettighetshaverne

Spørsmål til samtale:
  • Hva slags følelser sitter du igjen med etter å ha hørt denne teksten?
  • Unnskylder Odd Børretzen mormoren sin?
  • Hvordan er vår verden forskjellig fra den verden som mormor levde i?
  • Teksten snakker om hva vi tror på. Endrer det seg over tid, eller kan noen verdier og overbevisninger forbli de samme?
  • En utfordring til gruppen er å ta teksten med hjem til egne foreldre og besteforeldre og spørre dem om hva de tenker om Børretzens tekst.
  • Hva tror du blir skrevet om dine holdninger og meninger om 70 år? Vil mye ha endret seg eller er det de tror på om 70 år det samme som vi tror på i dag?
  • Jesus levde i en bestemt tid og i et bestemt område av verden. Betyr det noe for hvordan vi lever som kristne? Hva betyr det i tilfelle?
  • Hva betyr det at vi tenker at verden «går fremover»? Er det urettferdig å si at vi utvikler oss i positiv retning i forhold til mennesker som levde for 70 år siden, isteden for 200 år siden eller for 2000 år siden?
  • Går verden fremover? Hva går eventuelt fremover? Og hva går ikke fremover?

 

Odd Børretzen og Lars Martin Myhre – Mormor

Øvelse 2: Noen å hate

Print
Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser på omgang fra teksten til Raga Rockers  (fra albumet Rock’n’Roll Party, 1990). Let gjerne fram en musikkvideo eller lydspor som kan spilles av først.

 

Noen å hate (UTDRAG)
 

Han der æ´kke sånn som deg

For deg bort og ta han

det er like godt som sex

Å banke en stakkars faen

 

Er det ikke deilig å ha noen å hate

føles det ikke godt å ha noen å hate

er det ikk herlig å slå dem flate

Er det ikke deilig å ha noen å hate.

 

Høre lyden av nakker som knekker

Hør lyden av kjøtt som sprekker

Det er bare å følge fingeren som peker

dit hvor de voksne leker

Av Michael Krohn © Waterfall Music / Sony/ATV Music Publishing Scandinavia Trykket med tillatelse av Notfabriken Music Publishing AB. Trykket med tillatelse av Warner/Chappell Music Scandinavia AB 

 

Spørsmål til samtale:
  • Raga Rockers synger ironisk om hvor deilig det er å ha noen å hate. Men ironi fungerer bare når det er et snev av gjenkjennelse/sannhet i det som det ironiseres over. Hva tenker du om å bruke ironi på denne måten?
  • Raga Rockers sier at «Han der æ´kke sånn som deg- Fort deg bort og ta han». Hvordan kan dette forstås?
  • Raga Rockers sier at «Deter bare å følge fingeren som peker – Dit hvor de voksne leker». Hva tror du de mener med det?
  • I teksten er det ikke bare deilig å ha noen å hate – det er også deilig å bruke vold og «… slå dem flate». Prøv å forklare hva vold kan være. Dette kan gjøres gjenom en samtale hvor alle får to minutter til å tenke på en erfaring de har med voldsbruk (slåsskamp, lusing, trakassering, mobbing, osv. Ikke nødvendigvis bare fysisk). Alle finner ett ord som beskriver historien de fortalte. Ordene skrives opp på tavlen. Ut fra ordene skal gruppen definere hva vold er. Ut fra definisjonen dere kommer frem til diskuter Raga Rockers «påstand» om at det er deilig å bruke vold.



Øvelse 3: Sitater

Print
Gjennomføring:

Samtale i plenum med visning av sitater på tavla. Leder velger selv hvilke sitater som er viktigst. Det er også mulig å henge opp sitatene rundt i rommet, la deltakerne gå rundt og lese, før alle samles til samtale om hvilke inntrykk deltakerne har fått. Hva har de reagert på? Hvordan opplevde de utsagnene?

Bruk videre definisjonene og kjennetegnene på antisemittisme, islamofobi og antisiganisme fra Bakgrunnkapittelet til å analysere utsagnene.

Sitater:
«Først må det settes fyr på deres synagoger og skoler og det som ikke brenner opp må begraves under jorden, slik at intet menneske noensinne skal kunne se en stein eller mur igjen etter dem. Dette må gjøres til ære for vår Herre og for kristendommen, […] Men hvis vi, nå som vi er informert, skulle finne på å beskytte disse jødiske husene, […] hvor de lyver om, spotter, forbanner, bakvasker og æreskrenker Kristus og oss (slik vi har hørt i det foregående), så ville det være som om vi gjorde alle disse tingene selv. […] For det andre anbefaler jeg at deres privathus blir ødelagt og jevnet med jorden. For også her gjør de det samme som de gjør i synagogene. Istedet kan de finne sitt hjem under et tak eller i en låve, slik tilfellet er med signøynerne.»

«Vi skal ikke bare vende det andre kinnet til, men våge å gå inn i en åndskamp med islam, som slett ikke er noen tolerant religion. […] Vi lider av en underlig beskjedenhet over vår norske, protestantiske tro.»
«I lengre tid var det stille rundt disse påtrengende, uvelkomne gjester. Sannsynligvis hadde de tatt en tur til sitt hjemland, – og man trakk uvilkårlig et lettelsens sukk ved tanken på, at de nå var forduftet for alvor. […] Og så […] slår man dørene på vidt gap for utenlandske omstreifere og gir dem lov til fritt at ferdes, hvor de vil, og som de vil! […] På sin vandring fra India kom sigøynerne omsider hit opp til det kalde nord. I store skarer skulle de inn i de nordiske land og ble en skrekk for bygdene. Det ble vedtatt den ene lov strengere enn den andre, de ble truet med utvisning, fengsel, dødsstraff. Men alt sammen til ingen nytte.»

«Ytringsfriheten var underordnet respekten for krigsherren, voldsmannen og kvinnemishandleren Muhammed som myrdet og aksepterte voldtekt som erobringsteknikk.»

«Blacks and Hispanics were too busy eating watermelons and tacos to read the fine print on their insurance policies.»

«Islam er en åndsmakt. Den holder millioner fanget i åndelig mørke, benekter Kristus og bekjemper Guds planer med Israel og jødene. Den kan kun overvinnes ved Guds inngripen som resultat av kristnes bønner.»

«For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus. Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene, de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgte oss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot. For de hindrer oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst, og slik fyller de opp med synd på synd. Men vreden har til sist nådd dem.»

«Roten til problemene ligger i selve den dysfunksjonelle sigøynerkulturen, og lite tyder på at sigøynerne vil endre den. […] det er viktigst å få barna gjennom skolen. Men dette er stikk i strid med de norske sigøyneres dysfunksjonelle kultur.»

«What is called for here is not genocide, the killing off of the populations of incompetent cultures. But we do need to think realistically in terms of «phasing out» of such peoples. If the world is to evolve more better humans, then obviously someone has to make way for them. […] To think otherwise is mere sentimentality.»

«I don’t want any gypsies on board. Please get off.»

«Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut […] Jeg beklager ikke hvis noe skjer med folk jeg ikke ønsker her i landet […]»
[Å ta hensyn til muslimers religiøse følelser er] « … uforenlig med et verdslig demokrati og ytringsfrihet, hvor man må være rede til å finne seg i hån, spott og latterliggjørelse.»
«Any Muslim who will not concede that there is a death-cult forming in the Muslim world, is either part of that cult, or an obscurantist – not a religious moderate.»

«No, I don’t know that Atheists should be considered as citizens, nor should they be considered patriots. This is one nation under God.»
«Israel har hatt onde hensikter helt siden oldtiden. Dets mål er å ødelegge alle andre religioner. Det er bevist fra historien at det var de som startet korstogene … for at krigen skulle lede til svekkelse av både muslimer og kristne. De anser de andre religionene som lavere enn sin egen og andre folk for å stå på et lavere nivå.[…] For to år siden, da jeg var på besøk i Paris, hendte det at politiet oppdaget fem myrdede barn. Blodet var tappet ut, og det viste seg at noen jøder hadde myrdet dem for å ta blodet deres og blande det i brødet som de spiser denne dagen. Dette viser dere omfanget av jødenes hat og ondskap mot ikke-jødiske folk.»

[The] «sons of Allah breed like rats»

«Kommunister og en del Ap-folk smelter nå sammen med muslimer på den ene siden og utnytter sigøynere på den andre siden for å ødelegge samfunnet. Ethvert samfunn som mener å løse andre kulturers uansvarlige livsførsel og evt. påfølgende overbefolkning ved å importere deres lykkejegere og flyktninger hit har per definisjon tapt og vil utslette seg selv innen kort tid. Sigøynerne er et fullstendig unødvendig, men likevel sekundært problem ift importen av Islam.»

«Folk mangler kunnskap fordi de kun har fått informasjon fra mediene, og mediene skriver bare negativt om islam. Jødedommen har mer mediekontroll, sier [X].
– Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?
– Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene – det er det som ødelegger.
– Jøder har stor forretningsmakt i verden, gjentar [Y…].
– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?
– Aldri vært noe bra.
– Hvorfor ikke?
– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sier [Y].»

«Må Den Hellige utføre gjengjeldelse over arabernes hoder, slik at deres fremtid blir tapt og de blir utslettet. […] Det er forbudt å føle medfølelse for dem. Vi må sende raketter mot dem med glede, utslette dem. De er onde, de er fordømte.»

«Adolf Hitler var et redskap for verdens sionisme, og det han gjorde ble finansiert av den velkjente Rothschild-familien for å overbevise jødene om å dra fra Europa til Israel for å etablere det nye riket. […] internasjonal sionisme prøver å ødelegge familieverdiene ved å promotere familier med single foreldre og familier med to av samme kjønn.»

 
Spørsmål til samtale:
  • Hvem er det som har kommet med utsaget og hvem retter det seg mot?
  • Hva kjennetegner utsagnet (fordommer, hat, rasisme, stereotypier, frykt, ubehag, sinne, osv.)?
  • Er det noen fellestrekk ved utsagnene?
  • Ett av utsagnene er hentet fra Bibelen. Hva tenker dere om stereotypier og fordommer uttrykt i Bibelen (Les mer om dette temaet i avsnittet «Jødehat» i kapittelet «Bakgrunn»).
  • Har du hørt slike utsagn selv, eller lest dem på nett eller i aviser og bøker?
  • Hvordan hadde du opplevd å bli kalt noen av de karakteristikker som gis ovenfor?
  • Hvordan skal vi forholde oss til og motarbeide slike utsagn i hverdagen?

 

 Sitater

Øvelse 4: Avsløre hersketeknikker

Print
Bakgrunn:

Hersketeknikker er skjulte eller åpenlyse grep som tas for å sette andre ut av spill eller få definisjonsmakten i en bestemt situasjon eller knyttet til et tema. De blir brukt i ulike arenaer der makt utøves, for eksempel i skole, familie, arbeidsliv, politikk, sosiale medier/nett, kirke og andre religiøse og frivillige organisasjoner.

Den norske sosialpsykologen berit Ås introduserte begrepet på 1970-tallet. Hun definerte fem hersketeknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Senere ble to nye teknikker lagt til: vold og trusler om vold, samt objektifisering. Også andre har kommet med forslag på ulike hersketeknikker, se for eksempel Hersketeknikker- nyttige og nådeløse og Kristne hersketeknikker.

Vi blir alle utsatt for og er også utøvere av hersketeknikker, ofte ubevisst. Derfor er det viktig at dette blir tematisert i undervisning og i andre sammenhenger i menigheten. Som leder er det viktig at du setter deg inn i tematikken før øvelsen(e). Tenk gjerne gjennom egne erfaringer eller eksempler som kan belyse dette temaet.

Gjennomføring:

Øvelse a: 

Del inn i par (gjerne ved å telle 1-2). Ta så med alle 1ere ut av rommet og gi dem instruksjoner. 1erne får i oppgave å fortelle den andre om noe som en oppfatter som veldig urettferdig i 5 minutter. 2erne får på den andre siden beskjed om å fikle med mobilen, se ned i gulvet, på klokka eller ut av vinduet etterhvert mens den andre snakker

Leder tar tiden. Etter 5 minutter tar leder med seg 2erne ut av rommet.

Nå er det 2ernes tur til å fortelle. Bestillingen til dem er å fortelle om noe som gjør/gjorde dem glade og engasjerte. 1erne får på den andre siden beskjed om å avbryte den andres fortelling etter kort tid og heller fortelle om seg selv og egne opplevelser.

Etter fem minutter samler leder igjen gruppen til samtale i plenum. 

Spørsmål til samtale:

 

  • Hvordan var dette? 
  • Hvordan var det å snakke til en som ikke fulgte med?
  • Hvordan var det å snakke til en som hele tiden avbrøt og snakket om seg selv i stedet for å lytte?
  • Hva slags hersketeknikker ble brukt? (her kan leder velge å introdusere en liste over hersketeknikker for deltakerne)
  • Gjenkjenner du hersketeknikker fra andre situasjoner?
  • Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle: hvilke?
  • Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
  • Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?

Øvelse b:

Del gruppen opp i to (minimum 3 personer i hver gruppe). Hver gruppe skal bli enige om å spille ut et møte hvor noe skal avgjøres (møterommet på kontoret, planlegging av en skoleaktivitet, lagledermøte i idrettsklubben, styremøte i Statoil, regjeringsmøte, statsledere som kommer sammen, osv.).

En av deltakerne på møtet er ikke med i «gjengen», og blir konsekvent frosset ut av samtalen og bestemmelse for beslutningene som gjøres. Hver gruppe får tre måter å gjøre dette på, og de skal spille ut minst to av dem i rollespillet. De to gruppene får én hersketeknikk som er felles (lederen velger hvilken).

Den andre gruppen skal overvære rollespillet, og skal prøve å identifisere på hvilken måte den ene deltakeren blir frosset ut av møtet. Etterpå bytter gruppene rolle.

Fem måter å fryse ut den ene møtedeltakeren på:

  • Usynliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir bortglemt, oversett, forbigått, eller «overkjørt».
  • Latterliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir hånet og latterliggjort mer eller mindre åpenlyst når han eller hun kommer med bidrag til samtalen på møtet.
  • Tilbakeholdelse av informasjon. Den utfrosne deltakeren i rollespillet har ikke den informasjon om saken som diskuteres som de andre i gruppen har, eller informasjon blir delt mellom de andre i gruppen uten at hun/han får tilgang på den (lapper, hvisking i øret, sms-meldinger på mobilen under møtet, osv.).
  • Fordømmelse uansett hva du gjør. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir «straffet» uansett hva hun eller han gjør: snakker for mye eller er for passiv, kommer med dårlige ideer eller ingen ideer, osv. Også kalt dobbelstraffing.
  • Påføring av skyld og skam. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir snakket ned til, personlige sider ved hennes eller hans liv blir trukket inn i møtet, ting som er sagt til enkeltpersoner i fortrolighet blir sagt på møtet, osv.

Merk deg at hver gruppe må velge en kandidat til rollespillet som tåler å spille denne rollen. Det kan oppleves ganske sterkt selv om det «bare» er et rollespill.

Andre roller som fordeles (men alle skal fryse ut den ene deltakere i møtet):
• Lederen (kan også være den som blir frosset ut)
• Den brautende
• Den faktaorienterte
• Pessimisten
• Optimisten
• Den følelsesfulle
• Den kreative og nyskapende
• Den passive

La hver gruppe spille rollespillet noen minutter. Den andre gruppen skal så gjette hvilke herkseteknikker som ble brukt for å fryse ut den ene deltakeren. Hvis det er større grupper kan to deltakere blir «frosset ut».

Skriv opp forslag på tavle. Se om dere kan finne et eller to ord som dekker måten deltakeren ble frosset ut på. Kan dere finne frem til alle de fem hersketeknikkene, eller kanskje også flere?

Spørsmål til samtale:
  • Hvordan opplevdes det å bli frosset ut/å fryse ut?
  • Var det lett å identifisere hvem som ble frosset ut?
  • Var det vanskelig å finne hersketeknikkene?
  • Gjenkjenner du hersketeknikkene fra andre situasjoner?
  • Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle hvilke?
  • Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
  • Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?

 

Hersketeknikker

Øvelse 5: «Hva er …?»

Print

(stille samtale)

Gjennomføring

A. Stille samtale
Under er det listet opp en rekke spørsmål knyttet til begreper som tas opp i dette ressursmateriellet. Velg ut de du mener er mest aktuelle å ta opp i øvelsen, tilpasset din gruppe, og noter ned ett spørsmål per ark (store, helst A3). Legg arkene og tusjer rundt i rommet. Sett på egnet musikk og gi beskjed om at deltakerne ikke får lov til å snakke. Be deltakerne om å svare på spørsmålene og notere ned tanker og assosiasjoner til begrepene og til de andres kommentarer. 

  • Hva er rasisme?
  • Hva er fremmedfrykt?
  • Hva er diskriminering?
  • Hva er fordommer?
  • Hva er antisemmitisme?
  • Hva er islamofobi?
  • Hva er respekt?
  • Hva er sosial kontroll?
  • Hva er trygghet?
  • Hva er likeverd?
  • Hva er verdighet?

B. Samtale i plenum
Leder eller representanter fra deltakerne leser opp fra arkene. Ett tema av gangen. Etter opplesning kan deltakerne komme med kommentarer. Det er viktig at ordstyrer følger med og kan gi utfyllende spørsmål knyttet til det som er skrevet. Vi anbefaler at du som leder har lest definisjonene vi bruker i dette materiellet (se «Definisjoner»). Definisjonene kan gjerne bringes inn i samtalen som en av flere måter å forstå begrepene på. Hva tenker deltakerne selv om definisjonene? Vi anbefaler at samtalen avsluttes med å definere de positivt ladede begrepene.

Bibelstudium: Lukas 10, 25-37

Print

Bakgrunn:

Samaritanerne

En gammel konflikt mellom samaritanene og judeere gjorde at disse to folkegruppene ikke ville ha noen med hverandre å gjøre. Samaritanerne tilba Gud på fjellet Garisim, mens de judeeiske jødene så på tempelet på Sion i Jerusalem som den viktigste helligdommen. Det var også stor uenighet om hvordan man skulle lese skriftene.

Lovkyndig

En slags jurist/advokat/dommer som var opptatt av den jødiske loven.

Prest og levitt

Religiøse ledere i det jødiske samfunn. De var ikke spesielt rike, men de hadde en viktig symbolsk status som ledere i samfunnet.

Renhetsforskrifter

Prester og levitter måtte leve etter strenge religiøse renhetsregler. Renselsesritualer var viktig, og skillet mellom rent og urent preget livet og arbeidet deres. Hvis presten og levitten var på vei til tempelet kunne de ikke være i kontakt med blod eller lik, noe som kunne være årsaken til at de valgte å gå over på andre siden av veien fra den syke mannen.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten.

Spørsmål til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om? Lag en oversikt over alle personene som er involvert.
  • Hvordan oppfører de ulike personene seg?
  • Hvorfor reagerte de som de gjorde?
  • Hva tror du Jesus ønsker å fortelle gjennom denne historien?
  • Å elske Gud og elske vår neste henger sammen ifølge Jesus i denne teksten. Hva tror du han legger i det?
  • «Hvem er min neste?», spør den lovkyndige. Hvem er din neste?
  • Hva kjennetegnet en samaritaner på Jesu tid?
  • Hvem er samaritaneren i dag?
  • Hvordan kan fortellingen til Jesus være aktuell for oss i Norge i 2013 og fremover? Hvem hjelper oss?
  • Hvem blir sett på som rene og urene i vårt samfunn i dag?

2.3 «Dere har hørt det er sagt… Men jeg sier dere»

Print

Hvis religion ikke er en del av løsningen, vil den uten tvil bli del av problemet.

Jonathan Sacks, engelsk rabbi

Tema:

Den kristne tradisjon og kirkens holdning til jøder opp gjennom historien. Hvordan preger negative stereotyper oss i dag?

Mål:

Bli bevisst våre fordommer og holdninger til «gruppebetegnelser» i samfunnet. Reflektere over vanskelige sider ved vår egen, kristne tradisjon, helt tilbake til tekstene i Bibelen. Er tekster i Bibelen med på å skape diskriminerende holdninger i samfunnet vårt i dag?

Øvelse 1: Hva mener vi med …?

Print
(assosiasjonsøvelse)

Øvelsen er en omarbeidet versjon av tilsvarende øvelse i KUIs materiell
«Positiv – stempling, seksualitet, hiv og aids.»

Gjennomføring:

Få alle i gruppen til å skrive ned på et ark det de tenker på eller assosierer (forklar hva som menes med assosiasjon) med disse ordene eller andre ord du finner mer relevant for deres kontekst:

  • Bergenser
  • Muslim
  • Blondine
  • Narkoman
  • Politiker
  • Britney Spears
  • Homofil
  • Jøde
  • Afrikaner
  • Innvndrer
  • HIV-positiv

    Ta ett ord om gangen og spør deltakerne hva de assosierte med det og hvorfor vedkommende akkurat knyttet disse assosiasjonene til dette ordet.

Spørsmål til samtale:
  • Hva er det som gjør at vi tenker/assosierer som vi gjør?
  • Hvor kommer assosiasjonene våre fra?
  • Hva er det å stemple noen?
  • Hvordan tror du det er å være stemplet?
  • Hva kan stempling føre til?
  • Hvordan kan vi unngå å stemple andre?

Øvelse 2: Påstander (stille diskusjon)

Print
(stille diskusjon)
 
Gjennomføring:

Del deltakerne opp i to lag. Skriv en påstand på en papirrull. Det ene laget skal argumentere for og det andre laget skal argumentere mot påstanden med hver sin farge på tusjen. De har ikke lov til å snakke. Det er kun lov å skrive ned argumentene på arket. Til sammen danner argumentene og motargumentene et slags tankekart når dere er ferdig. Spill rolig instrumental musikk for å understreke at ingen skal snakke underveis. Etterpå lar du en fra hvert lag oppsummere hvilke argumenter de fant for og hvilke argumenter de fant mot. Deretter kan du legge opp til en samtale om hvilke argumenter de er enige og uenige i.

Eksempler på påstander til stille diskusjon:

  • Jesus sier at vi ikke skal være venner med ikke-kristne.
  • Alle muslimer ønsker å gjøre Norge om til en muslimsk stat.
  • Jøder har brune øyne.
  • Sigøynere spiser rotter.
  • Alle sikher går med turban.
  • Muslimene liker å krige.
  • De kristne har hele sannheten.
  • Jødene har ikke kommet lengre enn Det gamle testamente.
  • Alle buddhister er fredelige.

    OBS!
    Det er selvfølgelig viktig å gå i rette med de feilaktige påstandene ovenfor. Nesten alle er såkalt «essensialistiske» påstander, dvs. at de f.eks. sier at det er i muslimers natur at de liker å krige. Eller at muslimene ønsker å innføre muslimske stater overalt, slik er det bare å være muslim. Vi vet at dette er feil. Alle muslimer ønsker ikke å krige eller å innføre muslimske stater overalt, alle jøder har ikke brune øyne og alle sikher går ikke i turban. Vi tror deltakerne stort sett vil greie å finne ut av dette selv.

Spørsmål til samtale:
  • Har du noen gang sett et bilde av en jøde?
  • Kanskje du har sett tegninger av jøder?
    Anbefaling til leder:
    Her anbefaler vi leder å hente frem f.eks. tre ulike tegninger/karikaturer av jøder opp gjennom historien: Antisemittiske karikaturtegninger (f.eks. hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Antisemittisme), Finn Graffs tegning av Ehud Olmert (22.10.13: http://www.palnor.no/01_07_06/article_eng/finn_graffs_shomratt.htm) og tegninger av kjente skikkelser fra bibelhistorien i Den store barnebibelen, 2008 (Sakkeus, fariseerne, osv.).
    Diskuter tegningene:
  • Er disse tegningene antisemittiske?
  • Hva sier dette om nedarvede stereotypier og forestillinger vi har av jøder?
  • Hvordan kommer antisemittisme til uttrykk i dag?
  • Som regel er tegninger av jøder ment å skape fiendebilder. Hvorfor tror du det ble/blir gjort?
  • Karikeres også andre grupper gjennom ondskapsfulle stereotypier?
  • Hva kan vi gjøre for å motarbeide slike stereotypier?

Øvelse 3: Sitater fra hellige skrifter

Print
Gjennomføring:

Deltakerne deler seg inn i grupper og gjetter på hvilken religion eller tradisjon de ulike sitatene er hentet fra. Leder samler så inn arkene og gir poeng for riktige svar.

Sitater (hovedsaklig «gjensidighetsprinsippet» eller «den gylne regel»):

Det du ikke vil at mennesker skal gjøre mot deg, det skal heller ikke du gjøre mot dem.
(Svar: jødedommen, Hillel, Talmud, Shabbath 31a)

Ingen av dere er (sant) troende før dine ønsker for din bror er det du ønsker for deg selv.
(Svar: islam, Profeten Muhammed, Hadith ifølge al-Bukhari og Muslim)

Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.
(Svar: kristendommen, Jesus, Matteus 7,12)

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
(Svar: Arnulf Øverland, norsk dikter og en av stifterne av Human-Etisk Forbund)

Tse-kung spurte: «Finnes det et ord som kan tjene som prinsipp for hvordan vi lever våre liv?» Konfusius svarte: «Det er ‘shu’ – gjensidighet. Gjør ikke mot andre det du ikke ønsker for deg selv.»
(Svar: konfusianismen, Konfusius, Læren om middelveien, 13.3)

Man skal ikke oppføre seg mot andre på en måte som man selv opplever er ubehagelig.
(Svar: konfusianismen, Mencius, Mencius VII.A.4)

For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da påføre andre noe slikt?
(Svar: buddhismen, skriftet Samyutta Nikaya 5:353)

Et menneske bør vandre rundt og behandle alt levende som han ønsker å bli behandlet selv.
(Svar: jainismen, skriftet Sutrakritanga Sutra 1.11.33)

Dette er summen av plikter: gjør ikke mot andre det som vil forårsake skade på deg selv.
(Svar: hinduismen, skriftet Mahabharata, 5: 1517)

Gjør ikke mot andre ting det du vil oppleve som sårende på deg selv.
(Svar: buddhismen, Buddha, Udarna-varga, 5.18)

Så sant jeg er tilregnelig, skal jeg gjøre mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.
(Svar: Platon, Staten)

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
(Svar: Verdenserklæring om menneskerettighetene, vedtatt av De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling, 10.12.1948, Artikkel 1)

Jeg er ikke en fremmed for noen. Og ingen er en fremmed for meg. I sannhet er jeg en venn av alle.
(Svar: sikhismen, skriftet Guru Granth Sahib, Ang 1299)

Hvilken type tro kan det være uten medfølelse? Du må føle medfølelse med alle levende skapninger på jorden. Medfølelse er roten til all tro.
(Svar: hinduismen, Basava, Vachanaas, 247)

 

Sitater fra hellige skrifter – svarark

Sitater fra hellige skrifter – Fasit

Øvelse 4: Gjenkjenne antijudaisme?

Print

Denne øvelsen er inspirert av arbeidet til forskeren Katharina von Kellenbach. Se forøvrig problematisering av begrepet «antijudaisme» i kapittelet «Bakgrunn».

Gjennomføring:

En eller flere av tekstene nedenfor deles ut til deltakerne. Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle bidrar med å lese deler av teksten.

__________________________________________________________________________________

Utdraget fra Johan Christian Heuchs Dr. G. Brandes Polemik mod Kristendommen fra 1877 (Se i kapittelet «Bakgrunn»).

___________________________________________________________________________________

«Hvordan er han egentlig laget innerst denne merkelige, evige jøde som vi har vandrende her midt i blant oss? […] Han er altså dennesidighetsmenneske, et jordvendt sinn som setter sin vilje og energi på å vinne denne verdens goder. Han vil regjere, han vil ha makt. Og da pengene alltid har vært denne skrøpelige verdens ypperste maktmiddel, blir det pengespørsmålene, finansen i stort og i smått som interesserer han.»

___________________________________________________________________________________

[Jødene er kommet inn i en krisetid etter at de] «[…] virkelig var på god vei
til å erobre verden finansielt og intellektuelt. Hvilken makt har de
ikke hatt i land som Tyskland og Østerrike!»

___________________________________________________________________________

Jostein Gaarders Guds utvalgte folk fra Aftenposten 5. august 2006;
 
Det skal presiseres at Gaarder kom med en beklagelse i en artikkel i Vårt Land 20. april 2011 hvor han bl.a. sa: «Dessverre innså jeg ikke tidsnok at jeg i den forbindelse kom til å formulere flere tankeløse og tvetydige utsagn, og dette beklager jeg. Det er blitt et samvittighetsspørsmål for meg å være helt klar på dette punkt.» Leder i Det Mosaiske Trossamfund på dette tidspunktet, Anne Sender, uttalte i den sammenheng at « […] det står respekt av det Gaarder nå gjør.» Se: Gaarder beklager jødeuttalelser, 2011.

 
Skriv ned de tre motivene fra kristen antijudaisme:
  • Kontrastmotivet: Jødedommen er det motsatte og negative av alt det positive vi kan forestille oss ved kristendommen. Der kristendommen er preget av nåde er jødedommen preget av den strenge loven; løfte – dom; sann – usann; frihetstro – bokstavtro; levende tro – død tro; osv.
  • Syndebukksmotivet: Jødene tok livet av Jesus. Det ligger i deres natur å være svikefulle og ikke forstå sannheten.
  • Prologsmotivet: Jødedommen legger bare grunnlaget gjennom Det gamle testamentet for kristendommen, og er sånn sett en «foreldet» religion som ikke har forstått at Jesus er Messias.

 

Spørsmål til samtale:
  • Hvor i teksten(e) er de tre trekkene ved kristen antijudaisme synlig. Identifiser stedene.
  • Gjenkjenner du dette fra mediene? Er det andre i dag som blir syndebukker eller som blir fremstilt som negative motsetninger av «det gode»?
  • Diskuter hvilket trekk av kristen antijudaisme som er vanligst i dag.
  • Hva kan du gjøre for å gå i rette med dette?

Øvelse 5: Johannesevangeliet og jødene

Print
Gjennomføring:

Gå inn på internett. Det beste er om en kan få opp et skjermbilde på storskjerm, slik at alle kan følge med. Men til nød går det an å spørre 1-2 personer om de har tilgang på telefon eller laptop, for så å informere de andre.

Søk opp på www.bibel.no og finn feltet der det står «bibelsøk». Trykk også på fanen ved siden der det står NT. Søk så på ordet «jødene»:

Hva kommer opp? Dette søket viser at jødene er nevnt i nesten hvert eneste vers hos Johannes. Mens i de andre evangeliene er det så å si ingen treff. «Jødene» står kun ett sted i Matteus og «jøder» står ett sted i Markus.
Søk så på ord som «skriftlærde», «fariseere» og «fariseerne». Ser du da at det kommer opp mange flere treff på Matteus, Markus og Lukas?

Bakgrunn:

(her må leder ha lest seg opp litt på forhånd bl.a. i innledningkapittelet «Bakgrunn»)
Det er ganske interessant at det er så stor forskjell i ordbruk i de ulike evangeliene når det er snakk om lederne i samfunnet hvor Jesus levde. Søket på bibeltekstene viser at de som skrev ned tekstene i Johannesevangeliet hadde behov for å ta avstand fra jødene, selv om mange av dem trolig var født jøder. Vi vet ikke helt hvorfor, men det fins noen teorier. Sannsynligvis hadde det å gjøre med at de jødene som trodde at Jesus var Messias på et tidspunkt ble utestengt fra synagogene/gudshusene. De begynte da å møtes på andre måter, og slik ble noen av de første menighetene til. De som brukte tekstene til Matteus, Markus og Lukas hadde det sannsynligvis noe annerledes. For eksempel kalles ofte Matteus nettopp for jøden. Begrunnelsen for det er at tekstene er skrevet på en måte som er tilpasset et jødisk miljø. I Matteus snakkes det om titler på folk innenfor det jødiske miljøet, som for eksempel fariseere, skriftlærde, øverstepresten og så videre. Språket og setningene fra Johannes har blant annet blitt brukt opp gjennom historien til å snakke stygt om jødene.

Tips til samtale:
  • Visste du at Johannesevangeliet er ganske annerledes enn de tre andre evangeliene?
  • Hvorfor tror du at det er viktig for noen å legge mest vekt på det de ikke er?
  • Hvorfor tror du kristne har snakket stygt om «jødene» opp gjennom historien?
  • Vet du om eksempler på andre sekkebetegnelser som blir brukt om store grupper mennesker for å stemple hele gruppen?

Bibelstudium: Matteus 5, 38-42 og Johannes 19, 1-22

Print

Bakgrunn for Matteusteksten:

De fire ulike evangeliene har ulik profil

Matteus blir ofte omtalt som «jøden» fordi han henvender seg til jødiske lesere og refererer til ting forfatteren(e) tydeligvis kjenner fra før. Johannes er det yngste evangeliet. Det er kjent for å være poetisk og være det vi kaller høykristologisk. Det betyr at teksten legger vekt på Jesu opphøydhet og suverenitet. De andre evangeliene er mer opptatt av Jesu menneskelighet og sårbarhet og hans nærhet til fattige. Det som også er spesielt med Johannesevangeliet er at det er skrevet i et miljø som sannsynligvis er opptatt av å ta avstand fra et konkurrerende jødisk miljø. De har sannsynligvis opplevd utstøting fra synagogen fordi de har et annet syn på Jesus. Gjennom hele evangeliet er derfor «jødene» et navn på de som ikke har rett tro. Ofte er det de som blir omtalt som «jødene» som tester Jesus. Det er de vi blir fortalt har forrådet og drept ham (se bakgrunnskapittelet). I de andre evangeliene brukes heller ord som «fariseer», «skriftlærd», «øversteprest», eller bare «en mann» (se øvelse).

Bakgrunn for Matteusteksten:

Matteus, kapittel 5 inneholder seks deler hvor Jesus begynner med å si: «Dere har hørt det er sagt […], men jeg sier dere». Denne måten å ordlegge seg på har tradisjonelt blitt kalt «antiteser» eller «motsetninger». Disse versene har også blitt brukt til å plante en tanke om at Jesus tar avstand fra det som står i Mosebøkene og jødenes lov. Her er det viktig å huske på at Jesus selv var jøde og stod i en tolkingstradisjon der loven hele tiden ble tolket og utfordret av rabbinere/ teologer, noe også jøder i dag vil gjøre. Jesus kontrasterer altså ikke to religioner eller to testamenter, men ulike jødiske fortolkninger av loven. Han utlegger med andre ord det han mener står i skriftene, snarere enn å ta avstand fra dem. Hvis en leser Matteus 5, 17-20 vil en se at det understrekes at Jesus ikke er kommet for å forkaste det som var, men oppfylle det profetene hadde sagt.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver (Helt fra vers 21 tar Jesus for seg loven som lytterne kjenner til. Leder kan selv velge hvor mye en ønsker å ta med).

Spørsmål til samtale:
  • Hva er det første du tenker når du leser denne teksten?
  • Hva tror du Jesus hadde på hjertet?
  • Har du hørt tolkninger av denne teksten før? Hva ble sagt?
  • Hvorfor tror du jøder i dag stiller spørsmål ved hvordan kristne bruker denne teksten?
  • Hva slags bilde har mange kristne fått av jødedommen på bakgrunn av denne teksten?
  • Hva tror du det betyr for kristendommen at Jesus selv var jøde?
    Videre spørsmål til samtale (fordypning):
  • Hva tenker du om Jesu ord om fiendebilder?
  • Eksperiment:
    (Kan gjøres av leder og en frivillig) Forsøk forsiktig å slå noen på hans/hennes høyre kinn med flat hånd. Hva skjer hvis du er høyrehendt?
  • Visste du at på Jesu tid var det vanlig å slå slaver og barn slapt med oversiden av hånden som en måte å vise autoritet på? Venstre hånd ble sett på som den urene hånd og brukt til skitne ting.
  • Hva tror du Jesus ville sagt om det å slå noen på ditts høyre kinn med høyre hånd?
  • Hva skjer om den du slår snur det venstre kinnet til?
  • Kan det hende at du blir tvunget til å bruke høyre hånd og dermed får mer kraft?
  • Hva om Jesus prøver å si at du blir presset til å se på den andre som en likeverdig, en voksen som ikke er en slave?

 

Bakgrunn for Johannesteksten:

Pontius Pilatus

(født 5 f. Kr. – død 40 e. Kr.) var romersk landshøvding i Judea 26-36 e.Kr. Han var altså landshøvding da Jesus ble korsfestet. Ifølge alle de fire evangeliene var det han som avsa dødsdommen over Jesus. Han er også nevnt i den apostoliske trosbekjennelsen som den som dømmer Jesus til døden. Pilatus er omtalt i sin samtid hos de jødiske historikerne Josefus og Filon som en ubøyelig, grådig og grusom hersker. I de kanoniske evangeliene fremstilles han derimot som en rimelig, men svak mann, som egentlig ville frikjenne Jesus. Antagelig har ikke hans relativt langvarige styre vært spesielt turbulent, men det romerske styret førte til flere sammenstøt med jødiske grupper. Pilatus ble avsatt av sine romerske overordnede, og begikk siden selvmord. I den senere kirkelige tradisjonen finner vi en tendens til å svekke Pilatus’ og dermed romermaktens ansvar for Jesu død, ofte med en tilsvarende understrekning av jødenes skyld. Hos kirkefaderen Tertullian er Pilatus blitt en kristen.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver. Det er også mulig å lese fra Johannes 18, 28 – 40 i forkant av vår tekstdel.

Spørsmål til samtale:
  • Hvem handler fortellingen om? Tegn opp på en tavle.
  • Hva slags inntrykk får du av de ulike karakterene?
  • Se på tavlen. Hvem drepte Jesus i følge fortellingen i Johannes?
  • Hvem har tradisjonelt fått skylden for å ha drept Jesus (les Matteus 27, 25 til sammenlikning)?
  • Vet dere noe om hvilke konsekvenser dette har hatt opp gjennom historien?
  • Hvem er skyld i Jesu død i følge trosbekjennelsen vår (Den apostoliske trosbekjennelsen)?
  • Hvilken funksjon har «jødene» i johannesteksten?
  • Hvorfor tror du forfatteren(e) av Johannesevangeliet gir «jødene» denne funksjonen (se mer om dette i bakgrunnskapittelet)?
  • Tenk på øvelsen med søk på internett (bibelen.no). Hvorfor blir mange forskjellige mennesker puttet i sekkebetegnelsen «jødene»?

Sier vi