2. Avsløre frykten: Gruppetenkning, fordommer og rasisme.

 Denne øvelsen er skrevet ned med inspirasjon fra Harald Vikens Manual in non-violent Communication and Mediation, Røde Kors. En variant finnes også i Geir Dales bok Fra konflikt til samarbeid – grunnbok i konfliktarbeid med ungdom. 

Gjennomføring:

• Hva så de frivillige da de kom inn i rommet? 
• Hva gjorde de frilillige da de kom inn i rommet? 
• Hvordan oppleves det å se alle de andre stå sammen med ryggene til? 
• Hvilken strategier/teknikker ble brukt? 
• Hva fikk henne/ham til å endre strategi? 
• Hvordan var det å oppdage «nøkkelen»? 
• Hvordan opplevdes det å være en del av sirkelen? 
• Hvordan opplevdes det å stenge noen ute? 
• Hva slags følelser hadde de i ringen for den som var utestengt? 
• I hvilke andre situasjoner har deltakerne opplevd det samme? 
• Endret deltakerne følelser underveis? 

   

En versjon av denne øvelsen er muntlig overlevert av Harald Viken som er instruktør ved Røde Kors Gatemekling.

Gjennomføring:

Alle går ut av rommet med unntak av 3-4 frivillige personer inkludert leder (dette kan gjerne være de to-tre som i forrige øvelse var «utenfor»). Dere setter dere i en liten sirkel på gulvet eller på stoler. En gjenstand (f.eks. bok) plasseres lett synlig utenfor sirkelen, og i midten av sirkelen kan det ligge en liten duk/stå et lite bord/eller lignende.

En av personene fra utsiden blir ropt inn i rommet. Den eneste instruksjonen de utenfor har fått er at de skal få hjelp til å finne ut hva de skal gjøre, men uten å stille et spørsmål, de må «føle» seg frem. I sirkelen sitter alle med «steinansikter» og ser innover. Når personen utenfra nærmer seg gjenstanden (boken), begynner dere forsiktig å klappe i hendene. Når personen tar opp boken, klapper dere kraftigere. Når personen går med boken inn mot sirkelen, klapper dere enda kraftigere, helt til personen legger boken på duken/bordet i midten, da er det vill jubel! Den første blir innlemmet i sirkelen, og neste person slippes inn. Det kan være lurt å legge ut to like gjenstander (to bøker) for de to siste som slippes inn, avhengig av hvor trygge deltakerne i gruppen er på hverandre.

Spørsmål til samtale:

• Hvordan opplevdes det å se alle i sirkelen sitte med steinansikter da du kom inn?
• Hvordan var det å komme inn uten å ane hva du skulle gjøre?
• Hvilke strategier/teknikker ble brukt for å finne ut hva du/dere skulle gjøre?
• Hva fikk deg til å endre strategi?
• Hvordan var det å oppdage «nøkkelen»?
• Hvordan opplevdes det å være en del av sirkelen?
• Endret deltakerne følelser underveis?

Øvelsen er omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Gjennomføring:

Øvelsen består av to faser:

Fase 1:

1. Del deltakerne inn i grupper på tre-fem personer og fortell høyt:

Familien din har to hybelleiligheter i kjelleren som du og din storebror har fått. Din storebror har imidlertid akkurat flyttet til Australia for å studere, og foreldrene dine har bestemt at hans hybelleilighet nå skal leies ut. Du og leieboeren får adskilte rom og bad, men dere har rom vegg i vegg med hverandre. Dere setter inn annonse i avisen og får syv svar. Du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn.

2. Si klart i fra at deltakerne først skal jobbe alene. Del ut liste 1 til hver av dem (begge listene finnes i utskriftsversjon nederst på denne siden). Gi deltakerne fem minutter (maks ti minutter).

3. Bryt inn og forklar at hver gruppe nå skal bli enige om en felles rangering (maks 15 minutter).

4. En deltaker fra hver gruppe presenterer så sin gruppes rangering og begrunner denne. Leder/lærer skriver rangeringene opp på tavla.

Fase 2:

1. Fortell så høyt:

Alle kommer uansett på visning, og dere får følgende tilleggsopplysninger om de som har svart på annonsen. Vurder søkerne på nytt.

2. Del ut liste nr. 2. Gi deltakerne fem minutter til å rangere søkerne på nytt. Hver gruppe skal bli enige om en rangering og presentere for resten. Skriv så opp resultatene av rangeringene i gruppene i et skjema på tavla.

Sett av 15 minutter til samtale i plenum til slutt.

Spørsmål til samtale:

• Hvordan klarte dere å bli enige?
• Hva var viktigst for ditt/deres valg?
• Forandret tilleggsopplysningene prioriteringen?
• Var det noen dere ikke ville valgt inn til visning?
• Hva er konsekvensen av valgene dere har gjort?
• Hvem fikk ikke hybel av noen av dere?
• Hva er diskriminering?
• Har dere eksempler på diskriminering i dagens samfunn?
• Har dere eksempel på diskriminering i kristne miljøer?
• Hvor kommer disse holdningene fra?
• Er det noe du selv mener, eller er det noe du har hørt fra andre?

Liste 1: e-poster

1.     Vi trenge leilighet. Jeg er utdanna murer men har ingen jobb nå. Vi komme fra Polen 1 år siden. Min kone og jeg går på norskkurs. Skriv til oss: Anna og Konrad Elschpeta.

2.     Jeg heter Aziz, er 26 år og Vålerengafan. Jeg er kjempeinteressert i hybelen. Har BMW og terrieren Creon. Han er en god vakthund, men kjempesnill. Kan nås på mobil når jeg ikke pumper jern på treningssenteret. 91… .

3.     Sebastian, en 24 år gammel student som studerer til å bli legesekretær, og hunden Odin, trenger hybel. Telefon: 48… .

4.     Jeg, Petter Jensen, ser etter et sted å bo for et vennepar. De er i slutten av 20 – årene og veldig hyggelige. Kan hjelpe til med praktisk arbeid. Ring meg på tlf 93… .

5.     Nora heter jeg, er 21 år, og er veldig interessert i hybelleiligheten dere leier ut. Jeg er sykepleierstudent på 2. året og leter et sted å bo nært høyskolen. Det blir for lang pendlevei på hverdagene fra mine foreldre i Moss, men kommer til å være mest hos dem i helgene. Jeg kan kontaktes på 23…

6.     Halla! Topp annonse dere hadde på finn.no! Jeg trenger en plass å bo så fort som bare f… Grei og litt vill jente som vil bort fra mor og far (de betaler – de har mye penger). Trude, tlf: 94…

7.     Jeg hørte om leiligheten deres i dag. Jeg ønsker å starte et nytt og bedre liv med Jesus som har frelst meg. Jeg ønsker å bosette meg utenfor sentrum og håper at dere vil gi meg sjansen. Ring tlf 22… og spør etter Tor Gunnar.

Liste 2: På visning

1.     Konrad og Anna synes leiligheten er flott. Konrad har problemer med å komme inn døra til badet på grunn av overvekt, men ellers er de svært fornøyd.

2.     Aziz er ansatt via et antivoldsprosjekt og jobber med ungdomsavdelingen i Vålerenga fotballklubb. Han er blant annet fotballtrener for 2 lag og holder kurs på skoler i Oslo om kommunikasjon og antirasisme.

3.     Odin er en svær rottweiler. Sebastian er snauklipt og har oppbrettede olabukser og armyboots. Han spør om det bor noen «pakkiser» i nabolaget og virker lettet når du sier nei. Han har vært student i 3 uker.

4.     Petter Jensen er miljøarbeider i Frelsesarmeen og kommer med sine venner, Georgiana og Stefano, som smiler fra øre til øre når de ser hybelleiligheten. I fjor mistet de jobben i Portugal og leter nå etter strøjobber i Norge for å kunne finansiere skolegang for sine 3 barn i Romania. Til vanlig sover de i bilen sin, men etter at Georgiana fikk en liten stilling i Kirkens bymisjons arbeid for rom, har de nå tatt seg råd til å bo et sted hvor ikke politiet jager dem.

5.     Nora er høflig og ydmyk. Hun er kledd i langt skjørt med en vid overdel. På hodet har hun en hijab med rosemønster satt stramt på plass av gullfargede nåler. Faren er med på visningen, og er den av de to som snakker mest. Nora er stort sett stille.

6.     Trude hadde med seg vennene, Hilde og Alexander, da hun kom. Hun er 16 år og går første året på tømrer, yrkesfaglig utdanning. Hun er aktiv i Amnesty og i Natur og ungdom. Hun opplyste at hun ville respektere de reglene som gjaldt for leiligheten og at hun ikke ville lage bråk.

7.     Tor Gunnar la «alle korta på bordet» og fortalte at han har hatt problemer med alkohol og narkotika. Han har vært gjennom diverse kursopplegg som ikke fungerte for ham. Det var først da han fant Jesus for 6 måneder siden at han klarte å slutte. Han vil bli fulgt opp jevnlig av Blå kors. Tor Gunnar har fått praksisplass på Sætre kjeksfabrikk og skal begynne der på mandag. På fritiden oppsøker han homoutestedene i Oslo for å omvende dem fra et liv i synd.

Ark til utskrift

Lister hybelannonsen

Øvelsen er en omarbeidet versjon av materiellet fra Skeiv ungdom og fra kursmateriellet Mangfold og Dialog (MOD).

Gjennomføring:

Lytt til sangen Mormor av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre fra albumet Fra øverste hylle (2004), mens alle følger med på teksten på papir.

Mormor

En gang trodde folk at hekser burde brennes
at jøder hadde horn og burde – sendes i hvert fall til Sverige (eller bortover der)
trodde folk på … hva tror vi på nå?
En gang trodde folk at jorden var flat som en kake og stor
det trodde for eksempel min bestemor – at jorden var jo stor – mens hun levde –
min bestemor – uendelig stor
Min mormor hadde aldri sett en neger,
men hun hadde sett bilder av en, nemlig et bilde i Allers illustrerte Familieblad
av Benjamin «Evil» Washington.
Han var neger og myrdet fire mennesker
i Visconsin og ble henrettet i St.Quentin i 1921.
Sett en neger?
Jeg tror ikke hun noen gang så en svenske.
For verden var meget stor den gangen min bestemor levde.
Uendelig stor.
Jeg skal forsøke å fortelle hvor stor verden var:
Min bestemor bodde i Øvre Sirdal i Vest-Agder.
Vi, det vil si mine foreldre, mine to brødre og jeg, bodde på Grorud.
En gang kom min bestemor på besøk til jul.
Da hadde hun først gått, på sine bein, tre mil til Tonstad.
Der overnattet hun hos sin søster, som bodde der.
Neste dag tok hun en liten vedfyrt dampbåt over Sirdalsvatnet til Moi. Derfra reiste hun med tog til Flekkefjord hvor hun overnattet hos en annen søster som var gift med postmesteren i Flekkefjord.
Tredje dagen tok hun kystruta, Gandsfjorden, Stavangerske Dampskibsselskap, til Oslo. Det tok to døgn. Hun hadde altså reist i fire døgn fra Vest-Agder til Oslo. Og enda var det en time igjen med bussen til Grorud.
Det er klart at verden var stor …
Da hun kom hadde hun fotsid, svart kjole med slåtte knapper hele veien ned fra halsen. Til hverdags gikk hun med tresko, men på reise hadde hun svarte sko. Hun hadde en koffert og en brun pappeske.
Min bestemor hadde altså aldri sett en neger og sannsynligvis aldri sett en svenske. Men hun hatet svensker fordi hennes yngste bror, Jørn, ble stukket med kniv av en svenske på en bar i Detroit i 1918.
Senere viste det seg at han ikke var svensk, men tysk, men visstnok med svensk mor. Eller var det far ….?
Min bestemor var ganske liten av vekst. En liten dame i svart fotsid kjole. Hun var meget snill mot oss barn.
Hun stekte rislapper og sa:
«No må di være gilde, bodn, og ete dokke mette».
Min bestemor visste at negre drepte folk i Amerika, at svensker stakk med kniv. Dertil, kom det frem, mislikte hun katolikker, tyskere, jøder og utlendinger.
Hun regnt dem som ukristelige (hun var sterkt troende), umoralske, upålitelige. Dertil henfalne til drikk, for hva skulle de ellers på den baren i Detroit? Min vesle mormor var rasist.
Hun var snill …
Hun hadde sett nissen flere ganger i kveldsmørket utenfor kjøkkenglaset.
Vi var hjemme hos henne i sommerferien og hun viste meg stedet hvor nissen hadde stått.
«Der sto han og glåbte. Ein liden tasse.»
Hun var, naturligvis, rasist, og jeg var meget glad i henne.
Hun, min bestemor, var rasist, men det var ikke så farlig, for hun møtte ingen svensker og ingen negre og ingen katolikker for verden var så stor.
De visste ikke hva hun mente om dem og hva de mente om henne er ikke godt å si.
Hun var redd for svensker, negre og kinesere og det er ikke mye å si på det, for hva visste hun om kinesere?
Når man tenker på hvor langt det var, den gangen, fra Øvre Sirdal til Grorud, hvor langt var det ikke da til Kina?
Redd for kinesere …?
Hun var redd for stavangerfolk, min mormor, mens hun levde. Hun er død nå, for mange år siden.
En gang trodde folk at for eksempel en skomaker
burde holde kjeft og ikke tro at han var for eksempel baker
kort sagt: Burde bli ved sin lest
trodde folk var best, det trodde de på
hva tror vi på nå?
Min vesle mormor trodde at jorden var flat –
og stor, men tiden går.
Hva er det nå vi tror … ?

Teksten er gjengitt med tillatelse fra rettighetshaverne

Spørsmål til samtale:

• Hva slags følelser sitter du igjen med etter å ha hørt denne teksten?
• Unnskylder Odd Børretzen mormoren sin?
• Hvordan er vår verden forskjellig fra den verden som mormor levde i?
• Teksten snakker om hva vi tror på. Endrer det seg over tid, eller kan noen verdier og overbevisninger forbli de samme?
• En utfordring til gruppen er å ta teksten med hjem til egne foreldre og besteforeldre og spørre dem om hva de tenker om Børretzens tekst.
• Hva tror du blir skrevet om dine holdninger og meninger om 70 år? Vil mye ha endret seg eller er det de tror på om 70 år det samme som vi tror på i dag?
• Jesus levde i en bestemt tid og i et bestemt område av verden. Betyr det noe for hvordan vi lever som kristne? Hva betyr det i tilfelle?
• Hva betyr det at vi tenker at verden «går fremover»? Er det urettferdig å si at vi utvikler oss i positiv retning i forhold til mennesker som levde for 70 år siden, isteden for 200 år siden eller for 2000 år siden?
• Går verden fremover? Hva går eventuelt fremover? Og hva går ikke fremover?

Odd Børretzen og Lars Martin Myhre – Mormor

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser på omgang fra teksten til Raga Rockers  (fra albumet Rock’n’Roll Party, 1990). Let gjerne fram en musikkvideo eller lydspor som kan spilles av først.

Spørsmål til samtale:

• Raga Rockers synger ironisk om hvor deilig det er å ha noen å hate. Men ironi fungerer bare når det er et snev av gjenkjennelse/sannhet i det som det ironiseres over. Hva tenker du om å bruke ironi på denne måten?
• Raga Rockers sier at «Han der æ´kke sånn som deg- Fort deg bort og ta han». Hvordan kan dette forstås?
• Raga Rockers sier at «Deter bare å følge fingeren som peker – Dit hvor de voksne leker». Hva tror du de mener med det?
• I teksten er det ikke bare deilig å ha noen å hate – det er også deilig å bruke vold og «… slå dem flate». Prøv å forklare hva vold kan være. Dette kan gjøres gjenom en samtale hvor alle får to minutter til å tenke på en erfaring de har med voldsbruk (slåsskamp, lusing, trakassering, mobbing, osv. Ikke nødvendigvis bare fysisk). Alle finner ett ord som beskriver historien de fortalte. Ordene skrives opp på tavlen. Ut fra ordene skal gruppen definere hva vold er. Ut fra definisjonen dere kommer frem til diskuter Raga Rockers «påstand» om at det er deilig å bruke vold.



Gjennomføring:

Samtale i plenum med visning av sitater på tavla. Leder velger selv hvilke sitater som er viktigst. Det er også mulig å henge opp sitatene rundt i rommet, la deltakerne gå rundt og lese, før alle samles til samtale om hvilke inntrykk deltakerne har fått. Hva har de reagert på? Hvordan opplevde de utsagnene?

Bruk videre definisjonene og kjennetegnene på antisemittisme, islamofobi og antisiganisme fra Bakgrunnkapittelet til å analysere utsagnene.

Sitater:

Spørsmål til samtale:

• Hvem er det som har kommet med utsaget og hvem retter det seg mot?
• Hva kjennetegner utsagnet (fordommer, hat, rasisme, stereotypier, frykt, ubehag, sinne, osv.)?
• Er det noen fellestrekk ved utsagnene?
• Ett av utsagnene er hentet fra Bibelen. Hva tenker dere om stereotypier og fordommer uttrykt i Bibelen (Les mer om dette temaet i avsnittet «Jødehat» i kapittelet «Bakgrunn»).
• Har du hørt slike utsagn selv, eller lest dem på nett eller i aviser og bøker?
• Hvordan hadde du opplevd å bli kalt noen av de karakteristikker som gis ovenfor?
• Hvordan skal vi forholde oss til og motarbeide slike utsagn i hverdagen?

 Sitater

Bakgrunn:

Hersketeknikker er skjulte eller åpenlyse grep som tas for å sette andre ut av spill eller få definisjonsmakten i en bestemt situasjon eller knyttet til et tema. De blir brukt i ulike arenaer der makt utøves, for eksempel i skole, familie, arbeidsliv, politikk, sosiale medier/nett, kirke og andre religiøse og frivillige organisasjoner.

Den norske sosialpsykologen berit Ås introduserte begrepet på 1970-tallet. Hun definerte fem hersketeknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Senere ble to nye teknikker lagt til: vold og trusler om vold, samt objektifisering. Også andre har kommet med forslag på ulike hersketeknikker, se for eksempel Hersketeknikker- nyttige og nådeløse og Kristne hersketeknikker.

Vi blir alle utsatt for og er også utøvere av hersketeknikker, ofte ubevisst. Derfor er det viktig at dette blir tematisert i undervisning og i andre sammenhenger i menigheten. Som leder er det viktig at du setter deg inn i tematikken før øvelsen(e). Tenk gjerne gjennom egne erfaringer eller eksempler som kan belyse dette temaet.

Gjennomføring:

Øvelse a: 

Del inn i par (gjerne ved å telle 1-2). Ta så med alle 1ere ut av rommet og gi dem instruksjoner. 1erne får i oppgave å fortelle den andre om noe som en oppfatter som veldig urettferdig i 5 minutter. 2erne får på den andre siden beskjed om å fikle med mobilen, se ned i gulvet, på klokka eller ut av vinduet etterhvert mens den andre snakker

Leder tar tiden. Etter 5 minutter tar leder med seg 2erne ut av rommet.

Nå er det 2ernes tur til å fortelle. Bestillingen til dem er å fortelle om noe som gjør/gjorde dem glade og engasjerte. 1erne får på den andre siden beskjed om å avbryte den andres fortelling etter kort tid og heller fortelle om seg selv og egne opplevelser.

Etter fem minutter samler leder igjen gruppen til samtale i plenum. 

Spørsmål til samtale:

• Hvordan var dette? 
• Hvordan var det å snakke til en som ikke fulgte med?
• Hvordan var det å snakke til en som hele tiden avbrøt og snakket om seg selv i stedet for å lytte?
• Hva slags hersketeknikker ble brukt? (her kan leder velge å introdusere en liste over hersketeknikker for deltakerne)
• Gjenkjenner du hersketeknikker fra andre situasjoner?
• Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle: hvilke?
• Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
• Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?

Øvelse b:

Del gruppen opp i to (minimum 3 personer i hver gruppe). Hver gruppe skal bli enige om å spille ut et møte hvor noe skal avgjøres (møterommet på kontoret, planlegging av en skoleaktivitet, lagledermøte i idrettsklubben, styremøte i Statoil, regjeringsmøte, statsledere som kommer sammen, osv.).

En av deltakerne på møtet er ikke med i «gjengen», og blir konsekvent frosset ut av samtalen og bestemmelse for beslutningene som gjøres. Hver gruppe får tre måter å gjøre dette på, og de skal spille ut minst to av dem i rollespillet. De to gruppene får én hersketeknikk som er felles (lederen velger hvilken).

Den andre gruppen skal overvære rollespillet, og skal prøve å identifisere på hvilken måte den ene deltakeren blir frosset ut av møtet. Etterpå bytter gruppene rolle.

Fem måter å fryse ut den ene møtedeltakeren på:

• Usynliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir bortglemt, oversett, forbigått, eller «overkjørt».
• Latterliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir hånet og latterliggjort mer eller mindre åpenlyst når han eller hun kommer med bidrag til samtalen på møtet.
• Tilbakeholdelse av informasjon. Den utfrosne deltakeren i rollespillet har ikke den informasjon om saken som diskuteres som de andre i gruppen har, eller informasjon blir delt mellom de andre i gruppen uten at hun/han får tilgang på den (lapper, hvisking i øret, sms-meldinger på mobilen under møtet, osv.).
• Fordømmelse uansett hva du gjør. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir «straffet» uansett hva hun eller han gjør: snakker for mye eller er for passiv, kommer med dårlige ideer eller ingen ideer, osv. Også kalt dobbelstraffing.
• Påføring av skyld og skam. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir snakket ned til, personlige sider ved hennes eller hans liv blir trukket inn i møtet, ting som er sagt til enkeltpersoner i fortrolighet blir sagt på møtet, osv.

Merk deg at hver gruppe må velge en kandidat til rollespillet som tåler å spille denne rollen. Det kan oppleves ganske sterkt selv om det «bare» er et rollespill.

Andre roller som fordeles (men alle skal fryse ut den ene deltakere i møtet):
• Lederen (kan også være den som blir frosset ut)
• Den brautende
• Den faktaorienterte
• Pessimisten
• Optimisten
• Den følelsesfulle
• Den kreative og nyskapende
• Den passive

La hver gruppe spille rollespillet noen minutter. Den andre gruppen skal så gjette hvilke herkseteknikker som ble brukt for å fryse ut den ene deltakeren. Hvis det er større grupper kan to deltakere blir «frosset ut».

Skriv opp forslag på tavle. Se om dere kan finne et eller to ord som dekker måten deltakeren ble frosset ut på. Kan dere finne frem til alle de fem hersketeknikkene, eller kanskje også flere?

Spørsmål til samtale:

• Hvordan opplevdes det å bli frosset ut/å fryse ut?
• Var det lett å identifisere hvem som ble frosset ut?
• Var det vanskelig å finne hersketeknikkene?
• Gjenkjenner du hersketeknikkene fra andre situasjoner?
• Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle hvilke?
• Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
• Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?

Hersketeknikker

(stille samtale)

Gjennomføring

A. Stille samtale
Under er det listet opp en rekke spørsmål knyttet til begreper som tas opp i dette ressursmateriellet. Velg ut de du mener er mest aktuelle å ta opp i øvelsen, tilpasset din gruppe, og noter ned ett spørsmål per ark (store, helst A3). Legg arkene og tusjer rundt i rommet. Sett på egnet musikk og gi beskjed om at deltakerne ikke får lov til å snakke. Be deltakerne om å svare på spørsmålene og notere ned tanker og assosiasjoner til begrepene og til de andres kommentarer. 

• Hva er rasisme?
• Hva er fremmedfrykt?
• Hva er diskriminering?
• Hva er fordommer?
• Hva er antisemmitisme?
• Hva er islamofobi?
• Hva er respekt?
• Hva er sosial kontroll?
• Hva er trygghet?
• Hva er likeverd?
• Hva er verdighet?

B. Samtale i plenum
Leder eller representanter fra deltakerne leser opp fra arkene. Ett tema av gangen. Etter opplesning kan deltakerne komme med kommentarer. Det er viktig at ordstyrer følger med og kan gi utfyllende spørsmål knyttet til det som er skrevet. Vi anbefaler at du som leder har lest definisjonene vi bruker i dette materiellet (se «Definisjoner»). Definisjonene kan gjerne bringes inn i samtalen som en av flere måter å forstå begrepene på. Hva tenker deltakerne selv om definisjonene? Vi anbefaler at samtalen avsluttes med å definere de positivt ladede begrepene.

(assosiasjonsøvelse)

Øvelsen er en omarbeidet versjon av tilsvarende øvelse i KUIs materiell
«Positiv – stempling, seksualitet, hiv og aids.»

Gjennomføring:

Få alle i gruppen til å skrive ned på et ark det de tenker på eller assosierer (forklar hva som menes med assosiasjon) med disse ordene eller andre ord du finner mer relevant for deres kontekst:

• Bergenser
• Muslim
• Blondine
• Narkoman
• Politiker
• Britney Spears
• Homofil
• Jøde
• Afrikaner
• Innvndrer
• HIV-positiv

  Ta ett ord om gangen og spør deltakerne hva de assosierte med det og hvorfor vedkommende akkurat knyttet disse assosiasjonene til dette ordet.

Spørsmål til samtale:

• Hva er det som gjør at vi tenker/assosierer som vi gjør?
• Hvor kommer assosiasjonene våre fra?
• Hva er det å stemple noen?
• Hvordan tror du det er å være stemplet?
• Hva kan stempling føre til?
• Hvordan kan vi unngå å stemple andre?

(stille diskusjon)

Gjennomføring:

Del deltakerne opp i to lag. Skriv en påstand på en papirrull. Det ene laget skal argumentere for og det andre laget skal argumentere mot påstanden med hver sin farge på tusjen. De har ikke lov til å snakke. Det er kun lov å skrive ned argumentene på arket. Til sammen danner argumentene og motargumentene et slags tankekart når dere er ferdig. Spill rolig instrumental musikk for å understreke at ingen skal snakke underveis. Etterpå lar du en fra hvert lag oppsummere hvilke argumenter de fant for og hvilke argumenter de fant mot. Deretter kan du legge opp til en samtale om hvilke argumenter de er enige og uenige i.

Eksempler på påstander til stille diskusjon:

• Jesus sier at vi ikke skal være venner med ikke-kristne.
• Alle muslimer ønsker å gjøre Norge om til en muslimsk stat.
• Jøder har brune øyne.
• Sigøynere spiser rotter.
• Alle sikher går med turban.
• Muslimene liker å krige.
• De kristne har hele sannheten.
• Jødene har ikke kommet lengre enn Det gamle testamente.
• Alle buddhister er fredelige.

  OBS!
  Det er selvfølgelig viktig å gå i rette med de feilaktige påstandene ovenfor. Nesten alle er såkalt «essensialistiske» påstander, dvs. at de f.eks. sier at det er i muslimers natur at de liker å krige. Eller at muslimene ønsker å innføre muslimske stater overalt, slik er det bare å være muslim. Vi vet at dette er feil. Alle muslimer ønsker ikke å krige eller å innføre muslimske stater overalt, alle jøder har ikke brune øyne og alle sikher går ikke i turban. Vi tror deltakerne stort sett vil greie å finne ut av dette selv.

Spørsmål til samtale:

• Har du noen gang sett et bilde av en jøde?
• Kanskje du har sett tegninger av jøder?
  Anbefaling til leder:
  Her anbefaler vi leder å hente frem f.eks. tre ulike tegninger/karikaturer av jøder opp gjennom historien: Antisemittiske karikaturtegninger (f.eks. hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Antisemittisme), Finn Graffs tegning av Ehud Olmert (22.10.13: http://www.palnor.no/01_07_06/article_eng/finn_graffs_shomratt.htm) og tegninger av kjente skikkelser fra bibelhistorien i Den store barnebibelen, 2008 (Sakkeus, fariseerne, osv.).
  Diskuter tegningene:
• Er disse tegningene antisemittiske?
• Hva sier dette om nedarvede stereotypier og forestillinger vi har av jøder?
• Hvordan kommer antisemittisme til uttrykk i dag?
• Som regel er tegninger av jøder ment å skape fiendebilder. Hvorfor tror du det ble/blir gjort?
• Karikeres også andre grupper gjennom ondskapsfulle stereotypier?
• Hva kan vi gjøre for å motarbeide slike stereotypier?

Gjennomføring:

Deltakerne deler seg inn i grupper og gjetter på hvilken religion eller tradisjon de ulike sitatene er hentet fra. Leder samler så inn arkene og gir poeng for riktige svar.

Sitater (hovedsaklig «gjensidighetsprinsippet» eller «den gylne regel»):

Det du ikke vil at mennesker skal gjøre mot deg, det skal heller ikke du gjøre mot dem.
(Svar: jødedommen, Hillel, Talmud, Shabbath 31a)

Ingen av dere er (sant) troende før dine ønsker for din bror er det du ønsker for deg selv.
(Svar: islam, Profeten Muhammed, Hadith ifølge al-Bukhari og Muslim)

Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.
(Svar: kristendommen, Jesus, Matteus 7,12)

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
(Svar: Arnulf Øverland, norsk dikter og en av stifterne av Human-Etisk Forbund)

Tse-kung spurte: «Finnes det et ord som kan tjene som prinsipp for hvordan vi lever våre liv?» Konfusius svarte: «Det er ‘shu’ – gjensidighet. Gjør ikke mot andre det du ikke ønsker for deg selv.»
(Svar: konfusianismen, Konfusius, Læren om middelveien, 13.3)

Man skal ikke oppføre seg mot andre på en måte som man selv opplever er ubehagelig.
(Svar: konfusianismen, Mencius, Mencius VII.A.4)

For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da påføre andre noe slikt?
(Svar: buddhismen, skriftet Samyutta Nikaya 5:353)

Et menneske bør vandre rundt og behandle alt levende som han ønsker å bli behandlet selv.
(Svar: jainismen, skriftet Sutrakritanga Sutra 1.11.33)

Dette er summen av plikter: gjør ikke mot andre det som vil forårsake skade på deg selv.
(Svar: hinduismen, skriftet Mahabharata, 5: 1517)

Gjør ikke mot andre ting det du vil oppleve som sårende på deg selv.
(Svar: buddhismen, Buddha, Udarna-varga, 5.18)

Så sant jeg er tilregnelig, skal jeg gjøre mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg.
(Svar: Platon, Staten)

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
(Svar: Verdenserklæring om menneskerettighetene, vedtatt av De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling, 10.12.1948, Artikkel 1)

Jeg er ikke en fremmed for noen. Og ingen er en fremmed for meg. I sannhet er jeg en venn av alle.
(Svar: sikhismen, skriftet Guru Granth Sahib, Ang 1299)

Hvilken type tro kan det være uten medfølelse? Du må føle medfølelse med alle levende skapninger på jorden. Medfølelse er roten til all tro.
(Svar: hinduismen, Basava, Vachanaas, 247)

Sitater fra hellige skrifter – svarark

Sitater fra hellige skrifter – Fasit

Denne øvelsen er inspirert av arbeidet til forskeren Katharina von Kellenbach. Se forøvrig problematisering av begrepet «antijudaisme» i kapittelet «Bakgrunn».

Gjennomføring:

En eller flere av tekstene nedenfor deles ut til deltakerne. Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle bidrar med å lese deler av teksten.

__________________________________________________________________________________

Utdraget fra Johan Christian Heuchs Dr. G. Brandes Polemik mod Kristendommen fra 1877 (Se i kapittelet «Bakgrunn»).

___________________________________________________________________________________

«Hvordan er han egentlig laget innerst denne merkelige, evige jøde som vi har vandrende her midt i blant oss? […] Han er altså dennesidighetsmenneske, et jordvendt sinn som setter sin vilje og energi på å vinne denne verdens goder. Han vil regjere, han vil ha makt. Og da pengene alltid har vært denne skrøpelige verdens ypperste maktmiddel, blir det pengespørsmålene, finansen i stort og i smått som interesserer han.»

___________________________________________________________________________________

[Jødene er kommet inn i en krisetid etter at de] «[…] virkelig var på god vei
til å erobre verden finansielt og intellektuelt. Hvilken makt har de
ikke hatt i land som Tyskland og Østerrike!»

___________________________________________________________________________

Jostein Gaarders Guds utvalgte folk fra Aftenposten 5. august 2006;
 
Det skal presiseres at Gaarder kom med en beklagelse i en artikkel i Vårt Land 20. april 2011 hvor han bl.a. sa: «Dessverre innså jeg ikke tidsnok at jeg i den forbindelse kom til å formulere flere tankeløse og tvetydige utsagn, og dette beklager jeg. Det er blitt et samvittighetsspørsmål for meg å være helt klar på dette punkt.» Leder i Det Mosaiske Trossamfund på dette tidspunktet, Anne Sender, uttalte i den sammenheng at « […] det står respekt av det Gaarder nå gjør.» Se: Gaarder beklager jødeuttalelser, 2011.

Skriv ned de tre motivene fra kristen antijudaisme:

• Kontrastmotivet: Jødedommen er det motsatte og negative av alt det positive vi kan forestille oss ved kristendommen. Der kristendommen er preget av nåde er jødedommen preget av den strenge loven; løfte – dom; sann – usann; frihetstro – bokstavtro; levende tro – død tro; osv.
• Syndebukksmotivet: Jødene tok livet av Jesus. Det ligger i deres natur å være svikefulle og ikke forstå sannheten.
• Prologsmotivet: Jødedommen legger bare grunnlaget gjennom Det gamle testamentet for kristendommen, og er sånn sett en «foreldet» religion som ikke har forstått at Jesus er Messias.

Spørsmål til samtale:

• Hvor i teksten(e) er de tre trekkene ved kristen antijudaisme synlig. Identifiser stedene.
• Gjenkjenner du dette fra mediene? Er det andre i dag som blir syndebukker eller som blir fremstilt som negative motsetninger av «det gode»?
• Diskuter hvilket trekk av kristen antijudaisme som er vanligst i dag.
• Hva kan du gjøre for å gå i rette med dette?

Gjennomføring:

Gå inn på internett. Det beste er om en kan få opp et skjermbilde på storskjerm, slik at alle kan følge med. Men til nød går det an å spørre 1-2 personer om de har tilgang på telefon eller laptop, for så å informere de andre.

Søk opp på www.bibel.no og finn feltet der det står «bibelsøk». Trykk også på fanen ved siden der det står NT. Søk så på ordet «jødene»:

Hva kommer opp? Dette søket viser at jødene er nevnt i nesten hvert eneste vers hos Johannes. Mens i de andre evangeliene er det så å si ingen treff. «Jødene» står kun ett sted i Matteus og «jøder» står ett sted i Markus.
Søk så på ord som «skriftlærde», «fariseere» og «fariseerne». Ser du da at det kommer opp mange flere treff på Matteus, Markus og Lukas?

Bakgrunn:

(her må leder ha lest seg opp litt på forhånd bl.a. i innledningkapittelet «Bakgrunn»)
Det er ganske interessant at det er så stor forskjell i ordbruk i de ulike evangeliene når det er snakk om lederne i samfunnet hvor Jesus levde. Søket på bibeltekstene viser at de som skrev ned tekstene i Johannesevangeliet hadde behov for å ta avstand fra jødene, selv om mange av dem trolig var født jøder. Vi vet ikke helt hvorfor, men det fins noen teorier. Sannsynligvis hadde det å gjøre med at de jødene som trodde at Jesus var Messias på et tidspunkt ble utestengt fra synagogene/gudshusene. De begynte da å møtes på andre måter, og slik ble noen av de første menighetene til. De som brukte tekstene til Matteus, Markus og Lukas hadde det sannsynligvis noe annerledes. For eksempel kalles ofte Matteus nettopp for jøden. Begrunnelsen for det er at tekstene er skrevet på en måte som er tilpasset et jødisk miljø. I Matteus snakkes det om titler på folk innenfor det jødiske miljøet, som for eksempel fariseere, skriftlærde, øverstepresten og så videre. Språket og setningene fra Johannes har blant annet blitt brukt opp gjennom historien til å snakke stygt om jødene.

Tips til samtale:

• Visste du at Johannesevangeliet er ganske annerledes enn de tre andre evangeliene?
• Hvorfor tror du at det er viktig for noen å legge mest vekt på det de ikke er?
• Hvorfor tror du kristne har snakket stygt om «jødene» opp gjennom historien?
• Vet du om eksempler på andre sekkebetegnelser som blir brukt om store grupper mennesker for å stemple hele gruppen?