”Din #%&# homo-hore-jøde-terrorist-svarting!!”
Et ikke overraskende uttrykk i en norsk skolegård…?
Hvorfor skal vi ha et eget materiell om rasisme, fordommer og fremmedfrykt? Og hvorfor skal handle spesifikt om antisemittisme, islamofobi og antisiganisme5 for ungdommer og andre interesserte i Den norske kirke? Grunnen finner vi hovedsakelig i ungdommenes egen hverdag.
Det rapporteres om at hele 15 % av barn og ungdommer er utsatt for en eller flere hendelser på skolen på grunn av sin nasjonale bakgrunn.6 Totalt er det 6,9 prosent av elevene som utsettes for uønskede hendelser på grunn av nasjonal bakgrunn to til tre ganger i måneden eller oftere. Elever med begge foreldre fra utlandet er mest utsatt totalt sett, men andelen som utsettes for hendelser øker desto lavere andel minoritetsspråklige det er på skolen.
Data fra integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sin årlige kartlegging av befolkningen for øvrig viser at de som ikke har kontakt med innvandrere har mest negative holdninger til innvandring og innvandrere.7 Befolkningen er mer skeptisk til muslimer enn til tilhengere av andre verdensreligioner. Samtidig viser data fra IMDi at personer med afrikansk bakgrunn, særlig somaliere, er mest utsatt for diskriminering. Iranere og irakere er andre grupper som opplever mye forskjellsbehandling. Statistisk sentralbyrås kartlegging av holdninger til innvandrere og innvandring (2016) viser at skepsisen til innvandrere og innvandring har økt i etterkant av økningen i antall asylsøkere høsten 2015.8
Ni prosent av elevene i Osloskolen har blitt utsatt for hendelser på skolen på grunn av sin tro eller religiøse bakgrunn. 3,5 prosent blir utsatt for slike hendelser to til tre ganger i måneden eller oftere. Elever med jødisk bakgrunn er i størst grad utsatt for dette, mens elever med kristen bakgrunn er minst utsatt. Hele 52 prosent av elevene i Osloskolen oppgir at de på egen skole har opplevd at ”jøde” har blitt brukt til å beskrive noe negativt. Dessverre har ikke Norge offisielle data for verken hatkriminalitet, diskriminering eller fordommer mot jøder. Begrunnelsen er at de 1100-1400 medlemmene gir for lite kildemateriale. Dette har Det Mosaiske Trossamfund reagert på, og har bl.a. begynt med egen registrering av slike hendelser. Oslo politidistrikt koder etter samråd med Det Mosaiske Trossamfund forhold vedrørende antisemittisme og antisiganisme under kategorien ”etnisitet” og henter ut tall for antisemittisk hatkriminalitet manuelt. 76% av forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo i 2016 er knyttet til etnisitet og religion. Religiøst motivert hatkriminalitet gjelder som oftest islam.9
Disse tallene er med på å understreke at ungdom trenger samtalepartnere og mulighet til å møte mennesker med ulik bakgrunn for bedre å forstå både dem og seg selv. Som kirke i nær kontakt med ungdom i konfirmasjonsalder og annet ungdomsarbeid, har Den norske kirke en rolle å spille. Som majoritetskirke i det norske samfunn, har vi et særlig ansvar for å utdanne alle våre ungdommer til reflekterte og selvstendige individer som ser mennesker bak fordommer og rasistisk ordbruk, og som kan avsløre stereotypier og hat. Som kirke har vi også et særlig ansvar på grunn av vår historie overfor jøder og annerledes troende.
Da Kunnskapsdepartementet lanserte sin rapport om bekjempelse av antisemittisme og rasisme i skolen 2011 var responsen fra jødiske og muslimske elever tydelig: ”Det er viktig å starte med lærerne. Deres oppgave er å skape trygghet i klasserommet”. Da de videre ble spurt om hvordan trygghet skapes, var svaret: ”Kunnskap og omsorg”. Denne utfordringen begrenser seg ikke bare til klasserommet og skolens lærere. Det er en utfordring også for kirken og for trosopplæringsarbeidet, og det er en utfordring til andre aldergrupper i menigheten: hvis vi ønsker å bidra til økt kunnskap og endrede holdninger blant ungdom, må vi også sette dette på dagsorden i andre sammenhenger – i gudstjenester, andakter, samtaler osv. Vi håper dette ressursmateriellet vil bidra i dette arbeidet.
Befolkningen er mer skeptisk til muslimer enn til tilhengere av andre verdensreligioner. Samtidig viser data fra IMDi at personer med afrikansk bakgrunn, særlig somaliere, er mest utsatt for diskriminering. Iranere og irakere er andre grupper som opplever mye forskjellsbehandling. Statistisk sentralbyrås kartlegging av holdninger til innvandrere og innvandring (2016) viser at skepsisen til innvandrere og innvandring har økt i etterkant av økningen i antall asylsøkere høsten 2015.8
Ni prosent av elevene i Osloskolen har blitt utsatt for hendelser på skolen på grunn av sin tro eller religiøse bakgrunn. 3,5 prosent blir utsatt for slike hendelser to til tre ganger i måneden eller oftere. Elever med jødisk bakgrunn er i størst grad utsatt for dette, mens elever med kristen bakgrunn er minst utsatt. Hele 52 prosent av elevene i Osloskolen oppgir at de på egen skole har opplevd at ”jøde” har blitt brukt til å beskrive noe negativt. Dessverre har ikke Norge offisielle data for verken hatkriminalitet, diskriminering eller fordommer mot jøder. Begrunnelsen er at de 1100-1400 medlemmene gir for lite kildemateriale. Dette har Det Mosaiske Trossamfund reagert på, og har bl.a. begynt med egen registrering av slike hendelser. Oslo politidistrikt koder etter samråd med Det Mosaiske Trossamfund forhold vedrørende antisemittisme og antisiganisme under kategorien ”etnisitet” og henter ut tall for antisemittisk hatkriminalitet manuelt. 76% av forholdene registrert som hatkriminalitet i Oslo i 2016 er knyttet til etnisitet og religion. Religiøst motivert hatkriminalitet gjelder som oftest islam.9
Disse tallene er med på å understreke at ungdom trenger samtalepartnere og mulighet til å møte mennesker med ulik bakgrunn for bedre å forstå både dem og seg selv. Som kirke i nær kontakt med ungdom i konfirmasjonsalder og annet ungdomsarbeid, har Den norske kirke en rolle å spille. Som majoritetskirke i det norske samfunn, har vi et særlig ansvar for å utdanne alle våre ungdommer til reflekterte og selvstendige individer som ser mennesker bak fordommer og rasistisk ordbruk, og som kan avsløre stereotypier og hat. Som kirke har vi også et særlig ansvar på grunn av vår historie overfor jøder og annerledes troende.
5 Anitisiganisme er rasisme rettet mot rom. Se utfyllende definisjon under kapittelet “Hat mot rom og romanifolk.”
6 Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme, ss. 58 – 59. Det er så vidt vi vet ikke gjennomført noen ny kartlegging av holdninger i Osloskolen siden denne ble gjennomført i 2011. Antirasistisk senters rapport om opplevd rasisme blant ungdom (Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun, 2017) tegner imidlertid et lignende bilde, og det er ut fra denne rapporten god grunn til å anta at dette fortsatt er en stor utfordring.
7 Integreringsbarometeret 2012, s.4. Integreringsbarometeret for 2013/2014 viser at ”holdningene til innvandring, integrering og mangfold i all hovedsak har vært stabile i perioden 2005-2013.” (Integreringsbarometeret 2013/2014, s. 8)
8 Holdninger til innvandrere og innvandring 2016, s. 4
9 Hatkriminalitet. Anmeldt hatkriminalitet 2016, ss. 6-9
