Bakgrunn for Lukasteksten:

Sosial kontekst

Måltidet stod sterkt i Middelhavsområdet som uttrykk for sosiale bånd og fellesskap. Lukas plasserer ofte Jesus ved bordet som et symbol på hans status som filosof så vel som profet. I denne fortellingen er stemningen spent. Jesus er invitert til en av fariseerne ved rådet, det er sabbat, og de holder ham nøye under oppsikt (Luk. 14, 1-3). Det er det religiøse og juridiske lederskapet Jesus snakker til.

Avvisning av invitasjonen

Det er flere unnskyldninger for ikke å komme til måltidet: plantingen av en vingård (jordstykket og oksene) og giftermålet. Alle er gode grunner for ikke å komme. I lovteksten i 5. Mos. 20, 5-7 er dette grunner som til og med unntar mennesker fra å delta i hellig krig: bygging av hus, planting av vingård (jordstykket og oksene) og giftermål. I fortellingen skjønner vi som lesere at selv slike grunner ikke er gode nok. Invitasjonen dreier seg hverken om hellig krig eller et vanlig festmåltid, men om Guds rike. Fortellingen kan lese som en kritikk av ledelsen i folket som holder på sin makt og er så opptatt med sitt eget at de ikke kan lytte til kallet fra de marginaliserte, stemmen fra den og de «andre» i samfunnet.

De nye gjestene

Lukas lar Jesus fortelle om invitasjoner som strekker seg langt ut over det som var sosialt tillatt i datidens samfunn. Ikke bare falt de syke inn under kategorien av de som var urene. Når rammene utvides til «veiene og stiene» åpner Jesus opp for at Gudsriket også gjelder for hedningene. Kontrollen over hvem som inkluderes i det sosiale fellesskap blir fravristet de menneskelige lederskap og plassert inn i perspektivet av Guds rike.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:

• Hva handler denne teksten om, og er det flere handlingsnivåer i teksten?
• Hvor langt strekker gjestfriheten til mannen seg? Er den grenseløse gjestfriheten et resultat av at noen sier nei, eller er det bare et virkemiddel i teksten?
• Hva tenker du om unnskyldningene (Les gjerne 5. Mos. 20, 5-7)?
• Hva er de konkrete invitasjoner du kan få i dag? Er det noen av dem som har paralleller til denne historien, eller opplever du at det blir å strekke det for langt?
• Mange er sjenerte og synes det er pinlig med selskaper og fest. Noen synes det er pinlig å bli invitert inn eller å invitere inn nye mennesker på selskap. Er gjestfriheten også forbundet med det pinlige?
• Er det bare det selvopptatte (jordstykker, okser og giftermål) som preger unnskyldningene?
• Hvis en av de opprinnelige gjestene likevel kom, hva tror du han/hun ville tenkt om de andre gjestene?
• Hvordan tror du denne teksten er blitt brukt for å skape avstand til jøder? Hvorfor er det ikke grunnlag for dette i teksten?