Øvelse 3: En tegning du forteller

Print
Gjennomføring:

Begynn med å ordne stolene, en stol til hver deltaker. Hvis det er en liten gruppe setter du stolene rygg mot rygg på en linje. Hvis de er mange er det ofte best å stille dem rygg mot rygg i en sirkel, slik at de innerste har ansiktet vendt mot hverandre, mens de andre ser ut mot rommet.

Del så ut tegningene til den ene sirkelen/raden og pass på at de andre ikke kan se over skulderen, på sin partner eller sidemannens partners tegning. De andre får utdelt blanke ark og penner.

Sett i gang deltakerne. De med tegningene skal så godt de kan forklare de andre hva de skal tegne.

Når du ser at de fleste begynner å bli ferdige, avslutter du aktiviteten. Da kan alle ta stolene sine og sette seg i en stor ring. Du kan for eksempel legge originaltegningen på gulvet i midten og så kan én etter én se hvordan det ble.

Spørsmål til samtale:

Du kan spørre om hvordan deltakerne syntes det var. Hvordan var det å forklare og bli forklart? (Noen symboler i en abstrakt tegning har helt sikkert blitt forklart på ulike måter. Om det f. eks er sikksakkmønster på tegningen, viser erfaring at det blir forklart med bilder som «fjelltopper», «krokodilletenner», knust egg, osv.). Det er spennende å høre ulike forklaringer. En matematiker og en sosialarbeider vil nok for eksempel uttrykke seg forskjellig. Spør deltakerne om erfaringene med øvelsen kan overføres til kommunikasjon ellers i hverdagen. Hva skal til for at ideen en person har i hodet blir likt oppfattet av den andre? Er det i det hele tatt mulig?