Bibelstudie: Lukas 24, 13-35 og Johannes 4, 1-26

Print

Bakgrunn for Lukasteksten:

Ro og dramatikk

På tross av dramatikken og uroen i beretningen om Jesu død og den tomme grav, har historien om Emmausvandrerne en nærmest avklaret og fredfull stemning over seg. Mange kveldsbønner har hentet tekstlinjer fra dette verset: «Bli hos oss, det lir mot kveld og dagen heller.» Vi kan anta at vandrerne på tross av stemningen i teksten var opprørte, triste og sikkert redde, og slik blir historien en overgang mellom kaoset rundt Jesu død og den tomme grav og alle disiplenes møte med Jesus i versene som følger.

Innsikt

I historien klandrer Jesus sine medvandrere for uforstand. Ordet som brukes ble brukt av filosofer for å beskrive dem som ikke har ordentlig forståelse. Først gjennom å møte Jesus og gjenkjenne ham ved det han gjør, blir øyene deres åpnet for innsikten som har vært tilgjengelig for dem hele tiden.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Spørsmål til samtale:
  • Hva handler denne historien om?
  • Sentralt i historien er poenget om å få øynene åpnet. Hva betyr egentlig det?
  • Historien har blitt brukt til å snakke om å gjenkjenne Gud/Jesus i den fremmede. Hva tror du menes med det?
  • Har vi rett til å si at vi skal lete etter Jesus i den fremmede, eller blir det et forsøk på å dytte Jesus på andre?
  • Er det et poeng at Jesus blir «usynlig for dem»?
  • Vi snakker av og til om møter vi har med andre mennesker og rommet mellom mennesker. Hva tror du menes med det? Hvordan skaper vi gode rom mellom mennesker?

Bakgrunn for Johannesteksten:

Denne teksten handler om et møte og en dialog mellom to mennesker. En jøde og en samaritan og samtidig en mann og en kvinne. Begge er tørste og begge uttrykker ensomhet. De to møtes ved byen Sykar (se kart bak i Bibelen), nærmere bestemt ved Sykars brønn utenfor byen.

Samaritanene: En gammel konflikt mellom samaritanene og judeere gjorde at disse to folkegruppene var uenige om hva som er det «sanne Israel». Samaritanene tilba Gud på fjellet Gerisim i Samaria, mens jødene så på tempelet på Sion i Jerusalem som den store helligdommen. Det var også stor uenighet om hvordan man skulle lese skriftene. Samaritanene anså kun de fem mosebøkene som hellige tekster, i motsetning til jødene som hadde profetene og andre skrifter i tillegg. Det var noen ritualer og trosfortellinger som var forskjellige, men de hadde også mye til felles.

Vann: gir liv og krefter, både konkret og i symbolsk betydning.

Den sjette time: Midt på dagen. Den første time av døgnet var ved soloppgang, i sekstiden på morgenen. Ingen dro ut i solen ved den sjette time på grunn av varmen. Kvinnen kom derfor alene, enten fordi hun ikke ønsket å møte andre eller fordi hun var utestengt.

Fem menn: Kan leses som fem menn kvinnen har hatt dårlige erfaringer med. Kan også leses som en henvisning til samaritanenes fem hellige bøker.

Gjennomføring:

Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Alle leser et vers eller en del av teksten hver.

Forslag til samtale:
  • Hvem handler denne teksten om? Og hva kjennetegner den?
  • Hvordan oppfører de to ulike personene seg? Hva sier de?
  • Hva slags følelser tror du de hadde?
  • Hvordan vil du karakterisere samtalen ved brønnen? Hva slags type samtale er det?
  • Ved brønnen skjer en toveissamtale, en dialog der begge deltar og bekrefter hverandre som mennesker. Hva skjer i løpet av samtalen?
  • Hva slags forandring skjer i møtet? Hvordan forandres Jesus og hvordan forandres kvinnen?
  • Går noen av personene på akkord med seg selv i dialogen?
  • Ifølge kristen tro er Jesus også Gud. Hvilket lys kaster dette over det han sa og gjorde i denne fortellingen?
  • Kan også Gud ha behov for vann, hjelp og bekreftelse av et menneske?
  • Tenk deg om. Har du vært i en dialog med noen som tror annerledes enn deg selv? Hva lærte du av det?