Gjennomføring:

Be deltakerne om å fortelle hva slags skjellsord som de kjenner til. Lag så en liste på tavla. Kom gjerne med egne forslag til skjellsord som er i bruk for å få frem bredden (som f.eks.: sigøyner, potet/pottit, jøde, hore, homo, pakkis, neger, svarting, vantro, islamist, terrorist, politisk korrekt, mongo, fattig/lasaron osv.).

Ta så hvert ord som kommer opp på tavlen på alvor og spør om noen vet hvor de ulike ordene stammer fra. Hvordan blir de brukt i dag? Utfyll informasjonen fra deltakerne med fakta fra «skjellsordboka» nedenfor. Det kan også være nyttig å sjekke ut www.sprakradet.no for betydning av enkeltord, gjerne i plenum som en del av øvelsen.

Skjellsordbok (veldig ufullstendig. Se om du kan fylle ut med de skjellsordene du kjenner til og legge til definisjon av ordet):

Jævel (fra det norske jævel=djevel) – En større eller mindre djevel som, slik det ligger i en djevels vesen, gjør slemme/onde ting.

Hore (fra proto-germansk karo/keh_ro=«kjær») – en som selger retten til å ha seksuell omgang med kroppen hans/hennes mot betaling. Normalt mest brukt som skjellsord mot kvinner.

Homo (fra gresk homos=lik; filos=venn, like eller elske) – En med homofil legning en som liker eller elsker den som er lik en selv. Ordet finnes også i formen «homse» som skjellsord, men har av mange homofile blitt «tatt opp» som et kjælenavn på andre homofile (se «nigger» under «svarting»).

Jøde (fra hebraisk Yehudah=Judea. Enkelt sagt de som kommer fra området Judea) – En som tilhører den jødiske tro og/eller tilhører den jødiske folkegruppen.

Svarting (fra norsk svart=en kontrast»farge» i likhet med hvit og egentlig ikke en farge, ifølge ekspertene; -ing=endelse fra norrønt -ingr som gjør noe til et substantiv, her ved å personifisere svart eller tingliggjøre en person til å være bærer av «svarthet») – Nedsettende betegnelse som er blitt brukt om mennesker med mørkere hudfarge, vanligvis med bakgrunn fra Afrika.

Neger, se «svarting» (fra negro=svart) – Brukes om mennesker med samme bakgrunn som ved bruken av ordet «svarting». Opprinnelig tenkt brukt i Norge som et «nøytralt» ord for karakterisere menesker med svart hud. I engelsktalende land ble det nedsettende slenguttrykket «nigger» brukt. Av mange svarte særlig i USA «tatt opp» som kjælenavn svarte kan bruke om andre svarte (se også «homse» under «homo»).

Spørsmål til samtalen:

• Kan vi kategorisere skjellsord (kjønn, seksualitet, gjenstander, egenskaper, tro, stereotypier, osv.)?
• Hvor mange skejllsord er knyttet opp til kjønn (gutter og jenter)? Hvorfor blir jenter oftere kalt f.eks. «Hore» enn gutter?
• Hvorfor bruker vi noen skjellsord om hverandre, og hva sier det om de som bruker skjellsordene?
• Brukes skjellsord blant venner, og hvordan?
• Har det noe å si hvem som bruker skjellsordene og i hvilken sammenheng de brukes?
• HVorfor bruker vi noen skjellord om hverandre når det ikke er grunnlag for å bruke dem om andre?
• Hva er det verste du kan bli kalt?
• Blir vi vant til å få skjellsord slengt etter oss, kan det bli «normalt»?
• Kan skjellsord bli hengende ved oss, og betyr dette noe for vår identitet?
• Bruker du skjellsord som «kjælenavn»? Hvorfor bruker enkelte skjellsord som kjærenavn (se i skjellsordboken under «nigger» og «homse»)
• Er bruken av skjellsord en form for «vold»?