Øvelse 1: Mormor var rasist

Print
Gjennomføring:

Lytt til sangen Mormor av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre fra albumet Fra øverste hylle (2004), mens alle følger med på teksten på papir.

Mormor

En gang trodde folk at hekser burde brennes
at jøder hadde horn og burde – sendes i hvert fall til Sverige (eller bortover der)
trodde folk på … hva tror vi på nå?
En gang trodde folk at jorden var flat som en kake og stor
det trodde for eksempel min bestemor – at jorden var jo stor – mens hun levde –
min bestemor – uendelig stor
Min mormor hadde aldri sett en neger,
men hun hadde sett bilder av en, nemlig et bilde i Allers illustrerte Familieblad
av Benjamin «Evil» Washington.
Han var neger og myrdet fire mennesker
i Visconsin og ble henrettet i St.Quentin i 1921.
Sett en neger?
Jeg tror ikke hun noen gang så en svenske.
For verden var meget stor den gangen min bestemor levde.
Uendelig stor.
Jeg skal forsøke å fortelle hvor stor verden var:
Min bestemor bodde i Øvre Sirdal i Vest-Agder.
Vi, det vil si mine foreldre, mine to brødre og jeg, bodde på Grorud.
En gang kom min bestemor på besøk til jul.
Da hadde hun først gått, på sine bein, tre mil til Tonstad.
Der overnattet hun hos sin søster, som bodde der.
Neste dag tok hun en liten vedfyrt dampbåt over Sirdalsvatnet til Moi. Derfra reiste hun med tog til Flekkefjord hvor hun overnattet hos en annen søster som var gift med postmesteren i Flekkefjord.
Tredje dagen tok hun kystruta, Gandsfjorden, Stavangerske Dampskibsselskap, til Oslo. Det tok to døgn. Hun hadde altså reist i fire døgn fra Vest-Agder til Oslo. Og enda var det en time igjen med bussen til Grorud.
Det er klart at verden var stor …
Da hun kom hadde hun fotsid, svart kjole med slåtte knapper hele veien ned fra halsen. Til hverdags gikk hun med tresko, men på reise hadde hun svarte sko. Hun hadde en koffert og en brun pappeske.
Min bestemor hadde altså aldri sett en neger og sannsynligvis aldri sett en svenske. Men hun hatet svensker fordi hennes yngste bror, Jørn, ble stukket med kniv av en svenske på en bar i Detroit i 1918.
Senere viste det seg at han ikke var svensk, men tysk, men visstnok med svensk mor. Eller var det far ….?
Min bestemor var ganske liten av vekst. En liten dame i svart fotsid kjole. Hun var meget snill mot oss barn.
Hun stekte rislapper og sa:
«No må di være gilde, bodn, og ete dokke mette».
Min bestemor visste at negre drepte folk i Amerika, at svensker stakk med kniv. Dertil, kom det frem, mislikte hun katolikker, tyskere, jøder og utlendinger.
Hun regnt dem som ukristelige (hun var sterkt troende), umoralske, upålitelige. Dertil henfalne til drikk, for hva skulle de ellers på den baren i Detroit? Min vesle mormor var rasist.
Hun var snill …
Hun hadde sett nissen flere ganger i kveldsmørket utenfor kjøkkenglaset.
Vi var hjemme hos henne i sommerferien og hun viste meg stedet hvor nissen hadde stått.
«Der sto han og glåbte. Ein liden tasse.»
Hun var, naturligvis, rasist, og jeg var meget glad i henne.
Hun, min bestemor, var rasist, men det var ikke så farlig, for hun møtte ingen svensker og ingen negre og ingen katolikker for verden var så stor.
De visste ikke hva hun mente om dem og hva de mente om henne er ikke godt å si.
Hun var redd for svensker, negre og kinesere og det er ikke mye å si på det, for hva visste hun om kinesere?
Når man tenker på hvor langt det var, den gangen, fra Øvre Sirdal til Grorud, hvor langt var det ikke da til Kina?
Redd for kinesere …?
Hun var redd for stavangerfolk, min mormor, mens hun levde. Hun er død nå, for mange år siden.
En gang trodde folk at for eksempel en skomaker
burde holde kjeft og ikke tro at han var for eksempel baker
kort sagt: Burde bli ved sin lest
trodde folk var best, det trodde de på
hva tror vi på nå?
Min vesle mormor trodde at jorden var flat –
og stor, men tiden går.
Hva er det nå vi tror … ?

Teksten er gjengitt med tillatelse fra rettighetshaverne

Spørsmål til samtale:
  • Hva slags følelser sitter du igjen med etter å ha hørt denne teksten?
  • Unnskylder Odd Børretzen mormoren sin?
  • Hvordan er vår verden forskjellig fra den verden som mormor levde i?
  • Teksten snakker om hva vi tror på. Endrer det seg over tid, eller kan noen verdier og overbevisninger forbli de samme?
  • En utfordring til gruppen er å ta teksten med hjem til egne foreldre og besteforeldre og spørre dem om hva de tenker om Børretzens tekst.
  • Hva tror du blir skrevet om dine holdninger og meninger om 70 år? Vil mye ha endret seg eller er det de tror på om 70 år det samme som vi tror på i dag?
  • Jesus levde i en bestemt tid og i et bestemt område av verden. Betyr det noe for hvordan vi lever som kristne? Hva betyr det i tilfelle?
  • Hva betyr det at vi tenker at verden «går fremover»? Er det urettferdig å si at vi utvikler oss i positiv retning i forhold til mennesker som levde for 70 år siden, isteden for 200 år siden eller for 2000 år siden?
  • Går verden fremover? Hva går eventuelt fremover? Og hva går ikke fremover?

 

Odd Børretzen og Lars Martin Myhre – Mormor