Bakgrunn:
Hersketeknikker er skjulte eller åpenlyse grep som tas for å sette andre ut av spill eller få definisjonsmakten i en bestemt situasjon eller knyttet til et tema. De blir brukt i ulike arenaer der makt utøves, for eksempel i skole, familie, arbeidsliv, politikk, sosiale medier/nett, kirke og andre religiøse og frivillige organisasjoner.
Den norske sosialpsykologen berit Ås introduserte begrepet på 1970-tallet. Hun definerte fem hersketeknikker: usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Senere ble to nye teknikker lagt til: vold og trusler om vold, samt objektifisering. Også andre har kommet med forslag på ulike hersketeknikker, se for eksempel Hersketeknikker- nyttige og nådeløse og Kristne hersketeknikker.
Vi blir alle utsatt for og er også utøvere av hersketeknikker, ofte ubevisst. Derfor er det viktig at dette blir tematisert i undervisning og i andre sammenhenger i menigheten. Som leder er det viktig at du setter deg inn i tematikken før øvelsen(e). Tenk gjerne gjennom egne erfaringer eller eksempler som kan belyse dette temaet.
Gjennomføring:
Øvelse a:
Del inn i par (gjerne ved å telle 1-2). Ta så med alle 1ere ut av rommet og gi dem instruksjoner. 1erne får i oppgave å fortelle den andre om noe som en oppfatter som veldig urettferdig i 5 minutter. 2erne får på den andre siden beskjed om å fikle med mobilen, se ned i gulvet, på klokka eller ut av vinduet etterhvert mens den andre snakker
Leder tar tiden. Etter 5 minutter tar leder med seg 2erne ut av rommet.
Nå er det 2ernes tur til å fortelle. Bestillingen til dem er å fortelle om noe som gjør/gjorde dem glade og engasjerte. 1erne får på den andre siden beskjed om å avbryte den andres fortelling etter kort tid og heller fortelle om seg selv og egne opplevelser.
Etter fem minutter samler leder igjen gruppen til samtale i plenum.
Spørsmål til samtale:
- Hvordan var dette?
- Hvordan var det å snakke til en som ikke fulgte med?
- Hvordan var det å snakke til en som hele tiden avbrøt og snakket om seg selv i stedet for å lytte?
- Hva slags hersketeknikker ble brukt? (her kan leder velge å introdusere en liste over hersketeknikker for deltakerne)
- Gjenkjenner du hersketeknikker fra andre situasjoner?
- Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle: hvilke?
- Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
- Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?
Øvelse b:
Del gruppen opp i to (minimum 3 personer i hver gruppe). Hver gruppe skal bli enige om å spille ut et møte hvor noe skal avgjøres (møterommet på kontoret, planlegging av en skoleaktivitet, lagledermøte i idrettsklubben, styremøte i Statoil, regjeringsmøte, statsledere som kommer sammen, osv.).
En av deltakerne på møtet er ikke med i «gjengen», og blir konsekvent frosset ut av samtalen og bestemmelse for beslutningene som gjøres. Hver gruppe får tre måter å gjøre dette på, og de skal spille ut minst to av dem i rollespillet. De to gruppene får én hersketeknikk som er felles (lederen velger hvilken).
Den andre gruppen skal overvære rollespillet, og skal prøve å identifisere på hvilken måte den ene deltakeren blir frosset ut av møtet. Etterpå bytter gruppene rolle.
Fem måter å fryse ut den ene møtedeltakeren på:
- Usynliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir bortglemt, oversett, forbigått, eller «overkjørt».
- Latterliggjøring. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir hånet og latterliggjort mer eller mindre åpenlyst når han eller hun kommer med bidrag til samtalen på møtet.
- Tilbakeholdelse av informasjon. Den utfrosne deltakeren i rollespillet har ikke den informasjon om saken som diskuteres som de andre i gruppen har, eller informasjon blir delt mellom de andre i gruppen uten at hun/han får tilgang på den (lapper, hvisking i øret, sms-meldinger på mobilen under møtet, osv.).
- Fordømmelse uansett hva du gjør. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir «straffet» uansett hva hun eller han gjør: snakker for mye eller er for passiv, kommer med dårlige ideer eller ingen ideer, osv. Også kalt dobbelstraffing.
- Påføring av skyld og skam. Den utfrosne deltakeren i rollespillet blir snakket ned til, personlige sider ved hennes eller hans liv blir trukket inn i møtet, ting som er sagt til enkeltpersoner i fortrolighet blir sagt på møtet, osv.
Merk deg at hver gruppe må velge en kandidat til rollespillet som tåler å spille denne rollen. Det kan oppleves ganske sterkt selv om det «bare» er et rollespill.
Andre roller som fordeles (men alle skal fryse ut den ene deltakere i møtet):
• Lederen (kan også være den som blir frosset ut)
• Den brautende
• Den faktaorienterte
• Pessimisten
• Optimisten
• Den følelsesfulle
• Den kreative og nyskapende
• Den passive
La hver gruppe spille rollespillet noen minutter. Den andre gruppen skal så gjette hvilke herkseteknikker som ble brukt for å fryse ut den ene deltakeren. Hvis det er større grupper kan to deltakere blir «frosset ut».
Skriv opp forslag på tavle. Se om dere kan finne et eller to ord som dekker måten deltakeren ble frosset ut på. Kan dere finne frem til alle de fem hersketeknikkene, eller kanskje også flere?
Spørsmål til samtale:
- Hvordan opplevdes det å bli frosset ut/å fryse ut?
- Var det lett å identifisere hvem som ble frosset ut?
- Var det vanskelig å finne hersketeknikkene?
- Gjenkjenner du hersketeknikkene fra andre situasjoner?
- Brukes hersketeknikker mot grupper av mennesker i lokalmiljøet/samfunnet vårt, og i tilfelle hvilke?
- Hva kan den som er utsatt for hersketeknikker gjøre?
- Hva kan du gjøre om du merker at noen bruker hersketeknikker i møtet eller situasjonen du befinner deg i?