Antisemittisme:

Det er svært komplisert å skulle definere antisemittisme, da fenomenet i videste betydning rommer alt fra fordommer og fiendtlige holdninger mot jøder, til overgrep og folkemord. I både akademiske og politiske miljøer er det stadige diskusjoner om hva som skal inngå i en definisjon av begrepet, for eksempel om grensene mellom israelskritikk og antisemittisme.69 Hat som rammer jøder fordi de er jøder, er en enkel definisjon som har vært i bruk lenge.70

I Store norske leksikon kan vi lese at «innenfor forskningen anvendes begrepet antisemittisme i dag på litt forskjellige måter. Enkelte forskere bruker betegnelsen inkluderende, det vil si om alle former for jødefiendtlighet fra antikken og frem til vår egen tid. Andre anvender begrepet mer spesifikt, om den moderne, raseideologiske jødefiendtligheten som vokste frem i det 19. århundret. Blant de sistnevnte avgrenses gjerne antisemittismen fra den religiøst begrunnede antijudaismen, som var dominerende frem til 1800-tallet.»71

Antisemittismen kan variere i uttrykk og intensitet. Utfordringen er å finne en definisjon av antisemittisme som er åpen nok til å romme ulike former for jødefiendtlighet, både historiske og samtidige. I HL-Senterets rapport om antisemittisme i Norge (2012) vises det til sosiologen Helen Feins definisjon hvor antisemittismens kompleksitet kommer godt til uttrykk: «En vedvarende, latent struktur av fiendtlige forestillinger om jøder som kollektiv, manifestert i individer som holdninger, i kulturer som myter, ideologi, folklore og bilder, og i handlinger – som sosial eller rettslig diskriminering, politisk mobilisering mot jødene, og kollektiv eller statlig vold – hvilket har som resultat og/eller målsetting å distansere, drive bort eller tilintetgjøre jøder fordi de er jøder.» 72

Antijudaisme:

Ifølge Store norske leksikon henviser begrepet antijudaisme til «en religiøst, hovedsakelig kristent begrunnet fiendtlighet rettet mot jødene og jødedommen. Betegnelsen anvendes i tillegg om antijødiske forestillinger og handlinger i den førmoderne verden, i kontrast til den moderne nasjonalistiske og rasebaserte antisemittismen som vokste frem i det 19. århundret.» 73

Graden av sammenheng mellom den førmoderne og moderne jødefiendtligheten er likevel omstridt innen antisemittismeforskningen. Enkelte forskere har valgt å forkaste antijudaisme-begrepet fordi de mener at det bidrar til å lage et kunstig skille mellom fiendtlighet overfor jødisk religion og det jødiske folket som praktiserer denne religionen. 74 Begrepet kan også være uheldig da det kan innebære et apologetisk forsøk på å frikoble kristen teologi fra alle forbindelser til rasemessig antisemittisme.

Vi har likevel valgt å bruke begrepet her og i en av øvelsene i materiellet fordi vi gjør bruk av teologen Katharina von Kellenbachs arbeid (hun bruker begrepet) og fordi vi 

med dette ønsker å rette fokus mot et særskilt kristent jødehat. Kellenbach sier det er særlig tre motiver som kjennetegner kristen antijudaisme:75

1. Kontrastmotivet: Jødedommen kjennetegnes som den negative antitesen til kristendommen (jødisk dom vs. kristent løfte, jødisk lov vs. kristen nåde, osv.)

2. Syndebukkmotivet: Jødene er ansvarlige for Kristi død. De er predestinert til å være skyldige.

3. Prologsmotivet: Jødedommen legger bare grunnlaget gjennom Det gamle testamentet for kristendommen, og er sånn sett en «relikvie», en ikke-levende tro.

Essensialisme:

Begrepet ”essens” kommer fra latin og kan oversettes ”vesen”. I filosofien brukes begrepet om en tings vesenskjennetegn, det som gjør en ting til det den er.76 Med essensialisme mener vi en fortolkning, tilnærming eller forklaring som tilskriver objekter eller kategorier (f.eks. religion, kjønn, nasjonalitet etc.) bakenforliggende, uforanderlige strukturer og vesenstrekk som bestemmer deres egenskaper, væremåte eller handlinger.77 Dette innebærer bl.a. at de individuelle kjennetegnene får mindre betydning, og reduseres til trekk som kjennetegner den gruppen man anses å være en del av.

Holocaust:

Holocaust stammer fra det greske ordet holókauston for å brenne fullstendig opp eller brennoffer. I hebraisk språkbruk ha-shoah (tilintetgjørelse) eller porajmos eller samudaripen (fortærende) på romani. Navnet betegner det statsledede folkemordet og forsøket på å utrydde jøder som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945. Etterhvert også brukt om folkemordet mot sigøynere (rom) og andre etniske, politiske, religiøse og seksuelle minoriteter som ble utsatt for folkemord i samme periode.78

Islamofobi:

Nylig innarbeidet begrep, men oppstod i franske kretser i 1920-årene som en parallell til judofobi.79 Ordet beskriver negative fordommer mot og diskriminering av muslimer,80
og det finnes ulike definisjoner av begrepet. Vi baserer oss her på en definisjon av islamofobi som «sosialt reproduserte fordommer om og aversjoner mot islam og muslimer, samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer og assosieres med islam.»81 Begrepet er omdiskutert, men er likevel sannsynligvis kommet for å bli. Sindre Bangstad og Cora Alexa Døving karakteriserer islamofobi som en form for ideologi som har fellestrekk med både antisemittismen og rasismen.82 I følge dem er et av de sentrale motivene i islamofobien Eurabia-teorien, en konspirasjonsmyte om muslimers plan om å overta Europa, samt påstanden om at muslimer ikke er til å stole på fordi de ikke snakker sant.83 I tillegg finner vi forestillinger som består av en rekke negative stereotypier om islam og muslimer, for eksempel islam som en voldelig religion eller muslimske menn som kvinnemishandlere. Det er viktig å presisere her at ikke alle negative holdninger til eller fordommer mot muslimer er dekket av begrepet islamofobi, da dette begrepet slik vi bruker det refererer til et verdenssyn som er fundert på en bestemt ideologi og ofte basert på ”uriktige eller sterkt overdrevne påstander om muslimer eller islam, essensialisering og konspirasjonstenkning.” Begrepet må heller ikke misbrukes til å avvise all kritikk av islam eller muslimsk praksis.

Romanifolket blir også omtalt som tatere (her bruker vi betegnelsen romanifolket for å skille fra språket romani som blir brukt av gruppene). I Norge bruker vi også termen de reisende. ”Romanifolket kom til Skandinavia på 1500-tallet, og man antar at de stammer fra de første romgruppene som reiste fra India mellom 1000- og 1300-tallet. Romanifolket har imidlertid levd i Skandinavia i om lag 500 år, og regnes ikke i samme etniske gruppe som rom i Norge.”89